Tidligere FN-ambassadør forsøkte å stanse pengestrømmen til Rød-Larsens tankesmie
Tidligere FN-ambassadør Morten Wetland reagerte på at Terje Rød-Larsens tankesmie fikk så store beløp fra Norge. Han forsøkte å kutte i beløpet.
Morten Wetland var Norges FN-ambassadør fra 2008–2012. Hans nestkommanderende var Mona Juul, gift med Terje Rød-Larsen.
På samme tid ledet ektemannen tankesmien International Peace Institute (IPI), som lå strategisk plassert like over gaten for FN-bygningen i New York.
I årene han var FN-ambassadør stusset Wetland på at Utenriksdepartementet (UD) gav rundt 11 millioner skattekroner årlig til Rød-Larsens IPI.
Reagerte på pengestrømmen
Det var nesten fire ganger mer enn neste giver, Sveits, som støttet IPI med 3 millioner kroner i året.
– Etter mitt skjønn kunne ikke Norge bidra med fire ganger så mye som det forholdsvis rike landet Sveits, sier Wetland, som den gang ringte hjem til UD på Victoria terrasse og prøvde å begrense pengestrømmen.
Morten Wetland for noen år tilbake siden.
Han minnes at flere i UD var negative til å endre pengebeløpet til IPI.
– Men året etter jeg sa fra, tror jeg det var, så ble støtten faktisk kuttet med 2 millioner kroner. Om det skyldes at jeg hadde laget bråk, det vet jeg ikke, sier Wetland.
Kona til Rød-Larsen, Mona Juul, søkte også om å bli FN-ambassadør i 2008, men stillingen gikk i stedet til Wetland. Derfor var det ikke noe hjertelig forhold mellom de to. Juul fikk stillingen nesten ti år senere, i 2019.
Derfor omtaler NRK Epstein-saken
Jeffrey Epstein var en domfelt seksualforbryter og finansmann som brukte nettverk med samfunnstopper og mektige personer som maktmiddel. Når fremtredende nordmenn har pleiet kontakt med ham, er det naturlig at NRK omtaler dette.
Publikum har et informasjonsbehov for å vite hvordan mennesker i maktposisjoner forvalter sin makt, nettverk og dømmekraft. Ved å offentliggjøre e-postmeldinger dokumenterer vi kontaktens omfang og karakter. Korrespondansen viser hvordan Epstein jobbet og hvordan hans norske forbindelser ble del av nettverket hans.
En del av pressens rolle er å avdekke skjulte maktstrukturer, og det er et stort alvor i sakene som Epstein var dømt og anklaget for.
NRK har samtidig forståelse for at offentliggjøring av privat korrespondanse kan virke belastende for involverte parter.
De første offentlige anklagene mot Epstein kom i 2005 og han inngikk et forlik i 2008 etter å ha vært tiltalt ha anskaffet en mindreårig til prostitusjon. Han ble dømt til 18 måneder i fengsel.
– Vil snu alle stener
– Vi er sjokkerte over mange av de opplysningene som nå kommer frem, sier statssekretær Astrid Bergmål i UD.
I de siste Epstein-dokumentene som er frigitt av det amerikanske justisdepartementet, er det tydelig at seksualforbryter Jeffrey Epstein og Rød-Larsen hadde tett kontakt i flere år.
Det går også frem at Epstein og Rød-Larsen hjalp hverandre med rekruttering. Epstein fikset for eksempel jobb til to unge kvinner, som i dag sier de er ofre for seksualforbryteren, jobb på IPI.
I 2021 fikk UD refs av Riksrevisjonen, som mente UD ikke kontrollerte hvordan IPI brukte pengene de fikk.
Bergmål viser til at utenriksminister Espen Barth Eide nå har satt i gang en gjennomgang av både kontakt og tilskudd til IPI i de årene Rød-Larsen ledet tankesmien.
Statssekretær i Utenriksdepartementet, Astrid Bergmål.
Det er statlig kontrollenhet som står for gjennomgangen.
Nå har også Stortinget bestemt seg for å granske norske Epstein-koblinger.
– Kan IPI ha fått mer penger fordi Rød-Larsen ledet organisasjonen, og han hadde gode kontakter her i UD?
– Det er noe denne gjennomgangen vil se på, og som vi må prøve å få svar på. Vi er opptatt av å komme til bunns i dette og snu alle stener, sier Bergmål.
Skeptisk til den nye linja
Wetland har vært tett på makta og på utenrikstjenesten i årevis.
Både som statssekretær for Jens Stoltenberg da han var statsminister, som statssekretær i Thorbjørn Jaglands regjering, og som statssekretær for Gro Harlem Brundtland i hennes tredje regjering.
Wetland var skeptisk til den nye engasjementspolitikken som fulgte etter Oslo-prosessen, hvor nettopp ekteparet Rød-Larsen og Juul var helt sentrale.
Oslo-prosessen er navnet på de hemmelige fredsforhandlingene mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) i 1993. Forhandlingene endte med to avtaler mellom partene.
Det var et historisk øyeblikk da daværende statsminister i Israel, Yitzhak Rabin og daværende PLO-leder Yasser Arafat markerte signeringen av Oslo-avtalen fremfor Det hvite hus og daværende president Bill Clinton i 1993.
Etter de såkalte Oslo-avtalene, lanserte Norge seg som en «fredsnasjon», en som kunne være tilrettelegger for forhandlinger og mekling verden over.
Norge hadde godt med penger til å drive med freds- og forsoningsarbeid. Inspirert av Oslo-prosessen ville mange diplomater skape fred.
– I departementet begynte man å grave rundt omkring på verdenskartet for å finne en eller annen konflikt å engasjere seg i. Og det var gjerne land hvor Norge hadde hatt fint lite engasjement. For eksempel Colombia, sier Wetland.
Hadde nok takket ja til Epstein-invitasjon
Den tidligere ambassadøren mener diplomater burde tjene Norges interesser – som å selge fisk – og ikke bruke så mye ressurser på å løse andre folks problemer.
– Men spilte ikke IPI en viktig rolle som mingleplass, siden diplomaters jobb jo er å snakke med flest mulig folk og aktører?
– I FN er det klart en fordel å skaffe seg venner før du trenger dem, sier Wetland.
Han mener Rød-Larsen gjorde en god jobb med å gjøre IPI til et viktig møtested.
Wetland hørte aldri navnet til seksualforbryter Jeffrey Epstein i sine år i New York.
Det synes han er rart.
Han forstå at folk sa ja til å gå på middager hos Epstein for å møte mektige mennesker.
– Det skjønner jeg veldig godt. Selv fikk jeg ingen slik invitasjon, men om jeg hadde fått det hadde jeg nok takket ja, for jeg gikk jo på mye rart, sier Wetland.