Herold

Norges tre hemmelige tjenester beskriver trusselbildet som alvorlig, krevende og dystert.

I dag legger de hemmelige tjenestene - E-tjenesten, PST og NSM - fram sine trusselvurderinger for 2026.

Viseadmiral og E-sjef Nils Andreas Stensønes beskriver sikkerhetssituasjonen i verden som mer spent enn den var ved begynnelsen av 2025. Samtidig konstaterer Stensønes at stormaktene åpenlyst prioriterer egeninteresser for rask vinning.

- Den sterkestes rett rår, fastslår E-sjefen.

PST-sjef Beate Gangås er også tydelig på at sikkerhetssituasjonen i verden er mer spent enn den var på samme tid i fjor.

- Terrortrusselbildet er mer uoversiktlig og komplekst enn før, slår PST-sjefen fast.

NSM - Nasjonal sikkerhetsmyndighet - påpeker i sin trusselvurdering Risiko 2026 – at den sikkerhetspolitiske situasjonen og trusselbildet, er krevende

- Trusselaktørene tar stadig større sjanser og metodene blir mer sofistikerte, konkluderer Arne Christian Haugstøyl, direktør i NSM.

Kina og Russland

E-tjenesten viser til at Russland og Kina søker en geopolitisk inndeling i interessesfærer og framskyndelse av en multipolar verden. Begge deler oppfatningen om at Vesten, og især det transatlantiske samarbeidet, har slått sprekker.

I rapporten heter det at både Moskva og Beijing leser utviklingen som en mulighet til å styrke innflytelse globalt og konsolidere kontroll i sine nærområder.

E-sjef Stensønes peker også på at Arktis er strategisk viktig både for Russland og Kina.

- Begge land følger svært nøye med på Washingtons uttalelser om Danmark og Grønland. På den ene siden ser de på en eventuell endring av status quo som bekymringsverdig. På den andre siden kan transatlantisk uenighet om den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis tjene både russiske og kinesiske interesser, står det i Fokus 2026.

Svalbard

I Fokus 2026 heter det videre:

«Større mistro til allierte ambisjoner har også ført til skjerpet retorikk fra Moskva om norsk svalbardpolitikk. Å hindre NATO i å bruke Svalbard militært ligger fast».

«Sett fra Moskva, gjør Svalbards strategiske plassering det nødvendig for Russland å opprettholde tilstedeværelse. Det er tegn på at Kreml søker å gjøre bosettingen i Barentsburg mindre avhengig av norsk infrastruktur for forsyninger og transport. Ett planlagt tiltak er faste skipsanløp fra Russland».

«Jakter russisk storhetstid»

E-tjenesten mener Moskva er i en varig konfrontasjon med Vesten, og at Putin-regimet jakter på en ny russisk storhetstid.

Russland har etter fire år med krigføring ikke endret ambisjonen om å sikre politisk kontroll over Ukraina.

«Det vil være Russlands hovedprioritering også i 2026. Russlands militærmakt fortsetter å ha fremgang, og ukrainske sivile mål angripes regelmessig».

E-tjenesten tror at russiske operasjoner i Europa kan øke i omfang og alvorlighetsgrad.

Front mot Vesten

E-tjenesten mener Moskva mangler økonomiske og diplomatiske virkemidler for å påvirke NATO, og at det vil øke betydningen av fordekt virkemiddelbruk og strategisk avskrekking.

Videre heter det:

«Russland opererer i gråsoner for å skjule russiske knytninger. Spionasje, sabotasje og påvirkningsoperasjoner inngår, og russiske etterretnings og sikkerhetstjenester spiller en sentral rolle».

I Fokus 2026 fastslås det også at å tape av Ukraina-krigen ikke er et alternativ for Kreml.

E-tjenesten beskriver også en felles russisk-kinesisk front mot Vesten.

«Begge regimer mener at USA og Vesten fører en koordinert oppdemming mot landene. Kina og Russland har derfor utpekt den andre som hovedpartner. Samarbeidet har som mål å styrke militær, politisk og økonomisk makt vis-à-vis Vesten, og dermed redusere sikkerhetsmessig, teknologisk og økonomisk sårbarhet».

Trusler

PST beskriver utfordringene som tredelt: Statlige aktører, politisk motivert vold fra ekstremister og trusler mot myndighetspersoner.

I PSTs Nasjonal trusselvurdering 2026 heter det:

• De overordnede interessene og aktivitetene til statlige aktører i Norge vil vedvare i 2026.

• Den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør at russisk etterretning har flere forhold av interesse knyttet til Norge og andre NATO-land. Med flere militære mål på norsk jord og mer alliert tilstedeværelse og øvingsaktivitet forventer vi mer aktivitet fra de russiske etterretningstjenestene.

• Russisk etterretning kan se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026.

• I 2026 forventer vi en økning i russiske cyberoperasjoner, påvirkningsoperasjoner og rekrutteringsforsøk via digitale kanaler.

• Kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenester har økt evne til å gjennomføre etterretningsoperasjoner i Norge, både cyberoperasjoner og innhenting av informasjon via menneskelige kilder.

• I 2026 vil kinesiske etterretningsaktører innhente informasjon, kartlegge norsk digital infrastruktur og true grupper og enkeltpersoner i befolkningen til å avstå fra kritikk av det kinesiske kommunistpartiet.

• Den største etterretningstrusselen fra Kina er i cyberdomenet.

• Vi forventer at iranske etterretnings- og sikkerhetstjenester vil gjennomføre etterretnings- og påvirkningsoperasjoner i Norge i 2026.

• Det iranske regimet kan også forsøke å angripe vestlige mål gjennom hærverk, målrettede attentater, terrorhandlinger eller destruktive cyberoperasjoner.

Bruker kriminelle

• For å gjennomføre operasjoner i Vesten benytter Iran seg av proxyaktører (personer, grupper eller organisasjoner som handler på vegne av andre stater eller aktører, ofte i spionasje, sabotasje eller påvirkningsoperasjoner, red.anm.) uten formell tilknytning, for å skjule oppdragsgiveren. I Norge kan de for eksempel bruke svenske kriminelle nettverk med tilstedeværelse her.

PST forventer fortsatt høy angrepsaktivitet fra ekstreme islamister i Vesten.

Både Den islamske stat (IS) og al-Qaida søker primært å inspirere sympatisører til terrorhandlinger i Vesten.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

PST advarer om at personer i Norge vil fortsatt ha tilknytning til utenlandske ekstreme islamistiske nettverk. Samtidig understrekes det at Norge ikke har en framtredende rolle i fiendebildet til IS og al-Qaida, PST forventer at den høyreekstreme terroraktiviteten i Vesten vedvarer. I PST-rapporten heter det:

«Mange som radikaliseres til høyreekstremisme, finner også inspirasjon i voldsforherligende ideer uten noen tydelig ideologisk forankring».

PST mener det er lite sannsynlig at myndighetspersoner vil bli utsatt for alvorlige voldelige handlinger, men de vil bli utsatt for etterretningsvirksomhet, digitale trusler og hets.