Herold

Etter nærmere 20 års erfaring fra eldreomsorgen i Oslo, både kommunalt, ideelt og privat – så har jeg vært gjennom det meste hva gjelder konkurranseutsetting, skriver Hilde Helland i Oslo bystyre.

Kjære Morten Bøe, pårørende ved Bjølsenhjemmet.

Leserinnlegget ditt traff meg. Både som sykepleier og tidligere leder på sykehjem i Oslo, men også som Høyre-politiker i helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre.

Tanker fra en pårørende: Føles sårt når byrådet legger de svakeste innbyggerne ut på anbud

La meg begynne med å si at det er godt å høre at din mor har det trygt på Bjølsenhjemmet, både da det var kommunalt drevet, men også etter at private tok over driften.

Etter nærmere 20 års erfaring fra eldreomsorgen i Oslo, både kommunalt, ideelt og privat – så har jeg vært gjennom det meste hva gjelder konkurranseutsetting. Jeg har vært med på å vinne anbud, tape anbud, avvikle sykehjem – men kanskje aller best: vært med på å få bidra til at sykehjemsbeboere har fått en mer innholdsrik hverdag, nettopp pga konkurranseutsetting.

Jeg tror det er sunt med nye øyne som kommer inn og utfordrer systemet. Jeg husker godt fra min tid som leder på Manglerudhjemmet at det var en del motstand på at vi skulle invitere beboere som var friske nok, og som ønsket det selv, til å få bli med på å tilberede middagen med å skrelle poteter. Dette tok selvsagt lengre tid for de ansatte enn å varme opp mat som vi fikk tilkjørt. Men vi gjorde det som en fast aktivitet og vi fikk det til – til stor glede for de beboerne som fikk delta i noe så hverdagslig som å lage middag. Eller da vi ryddet ut fra et stort baderom som var blitt brukt som et lager de siste årene, og forvandlet det til et nydelig SPA- og velværerom for beboerne.

Du har helt rett i at din mor ikke fikk velge hvem som skulle drifte Bjølsenhjemmet. Høyre gikk til valg på å åpne opp for konkurranseutsetting, også for private – ikke kun ideelle. Da et stort flertall av byens innbyggere ønsket seg et borgerlig flertall, var det demokratiet som valgte at alle de som ønsker å jobbe for en bedre eldreomsorg skal få slippe til, uavhengig av driftsform.

For; mangfold av leverandører gir utvikling. Når kommunale, ideelle og private sykehjem får lære av hverandre, skjer det noe. Da utfordres gamle løsninger, kvaliteten løftes – og pasienter får reelle valgmuligheter som i form av at Oslo kan tilby ulike typer sykehjem, med ulike type måter og drifte på. Ansatte får også valgmuligheter når vi har flere ulike type leverandører. Jeg tenker det er viktig at også helsepersonell har muligheten til å velge om de ønsker å jobbe kommunalt eller privat. Slik må ulike arbeidsgivere også strekke seg litt lengre, for å rekruttere og beholde sine ansatte. Det tjener de ansatte på.

Og når det gjelder ansatte, så har byrådet vært tydelige på at ingen ansatte skal gå ned i lønn ved konkurranseutsetting. Byrådet og Sykehjemsetaten undersøker nå saken knyttet til lønn hos ansatte på de to sykehjemmene som ble overtatt av Norlandia.

Det er mye av politikk som kan virke uforståelig. Jeg satt med flere av de samme tankene som deg da de rødgrønne bestemte seg for å rekommunalisere godt drevne private sykehjem i Oslo i 2015. Inkludert Manglerudhjemmet som toppet pårørendeundersøkelser og hadde vunnet Oslo kommunes egen kvalitetspris for beste trivselstak på sykehjem med både restaurant, pub og butikk.

Derfor er jeg nå svært glad for at byrådet igjen åpner dørene for alle som mener de kan bidra til en bedre eldreomsorg i Oslo, uavhengig hvilken logo de har på uniformen.

Arbeiderboligen ble trukket fra markedet, tross fullt hus under visning: – Ikke opplevd før

Skolens ansatte ut mot byrådet: – Alvorlige forhold

Ble vitne til total-kaos utenfor stuevinduet: – Oi, oi, oi! Dette vil ingen ende ta!