Herold

Hans-Inge Klette spiser høydemetere til frokost, lunsj og middag. Tallene hans får ekspertene til å sperre opp øynene.

For Hans-Inge Klette er ikke «oppoverbakke» et problem – det er en livsstil.

Han er Norges kanskje fremste medaljehåp i randoné under vinterens OL i Italia.

Øvelsen er ny på OL-programmet, men Klette har over mange år lagt ned utallige timer i motbakker for å forberede seg på det som venter.

Noe undertegnede fikk kjenne på kroppen, kun få uker før de olympiske lekene starter.

Vi skrur tiden tilbake til 2020. Norge blir nedstengt på grunn av koronapandemien. Det blir begrensninger for hvor mange mennesker vi kan ha fysisk kontakt med, og hvor vi kan oppholde oss.

«Besteg» Mount Everest ukentlig

For Klette var ikke det noe problem. Det ga ham bare muligheter med ski og joggesko på beina.

– 2020 var et litt spesielt år med koronaen. Det ble brått færre konkurranser i januar, og kombinert med en bra vinter her på Voss, veldig fint vær og masse snø. Så ble det mange lange skiturer, sier en smilende Klette til NRK.

For hvis vi ser nærmere på tallene for nettopp det året, så er tallene ganske ekstreme.

Hans-Inge Klette bruker mye tid rundt alpinanlegget i Myrkdalen på vinterstid.

I løpet av 12 måneder klatret han 475.000 høydemetere med ski og joggesko på beina. De fleste var med ski på beina, sier han.

Det tilsvarer å bestige Mount Everest 54 ganger fra havnivå. Verdens høyeste fjell litt mer enn én gang i uka.

Eller opp til den internasjonale romstasjonen, som går i bane 400.000 meter over jorden, og litt forbi den og ut i termosfæren.

– Det er en god dose. Med lett utstyr og god motivasjon, så går det, forteller Klette.

Sånn fungerer randoné-sprint

Sprint arrangeres med prolog og påfølgende heat. Løpstiden ligger på +/- 3 minutter. Man starter med å løpe oppover med ski m/feller på beina, gjerne er løypen lagt i en sikk-sakk formasjon for å skape dueller. Deretter kommer man til ett parti hvor løperne må feste skiene på sekken og løpe videre oppover. Etter noen høydemeter, skal skiene av sekk og på beina for den avsluttende motbakken, også her er gjerne tekniske momenter som vendinger og sikk-sakk formasjoner lagt inn. På toppen tas fellene av skiene, og man følger merket løype nedover inn til mål. Gjerne er det lagt inn en liten flate inn mot mål med korridorer hvor utøverne kan spurte om plasseringene.

Kilde: skiforbundet.no

Rolig tur på 2500 høydemetere

2020 var lenge før forberedelsene til OL, men var likevel med på å legge et godt grunnlag for Klette. Og treningstallene inneholder ikke like mange høydemetere nå, men allikevel flere enn de aller fleste.

I løpet av året inn mot OL ligger Klette på rundt 850 treningstimer i året. Favorittøkta er det han selv omtaler som «en rolig langtur», men han varierer også med mange intervalløkter i alpinbakke med ski på beina.

Den «rolige» turen varer i tre timer, inneholder å bestige rundt 2500 høydemetere, og cirka 20 kilometer med ski på beina.

– Det høres ikke så rolig ut?

– Nei, det går vel ganske radig, sier Klette.

6900 høydemetere på én dag

Den mest ekstreme turen han gjennomførte i 2020, gjennomførte han i april sammen med en kamerat som var med på mesteparten av turen.

Turen startet i Ulvik i Hardanger, og var ferdig i Selheim i Voss. Distansen ble 73,25 kilometer, 6900 høydemetere på 13 timer og 47 minutter.

– Det er vel en av de mer ekstreme øktene mine opp gjennom. Det er ingen vanlig tur. Det har blitt noen lignende opp gjennom årene, men det er blant de lengre, sier Klette.

Han har ikke funnet noen tall som viser at andre har gjennomført samme turen raskere enn ham.

Eksperter mektig imponerte

Også Harila er godt vant til å forflytte seg mange høydemetere oppover på sine ekspedisjoner.

Men på Harilas turer er luften tynnere, og hastigheten lavere, så hun tror ikke hun har like mange høydemetere i løpet av ett døgn.

– Det er kjempebra. Vi går også mange, lange økter, men det er sjeldent vi ender opp med så mange høydemetere uansett, for over 6000 er jo ekstremt mange høydemetere opp. Det er kjempemye, sier Harila.

Randoné i OL

Under OL er det sprint-øvelsen som står på programmet for randoné-utøverne. Det ligner litt på formatet i langrennssprinten, med heat helt fram til finale. Da er eksplosivitet og hurtighet, kombinert av god utholdenhetskapasitet, en viktig faktor.

Klette innrømmer at den store drømmen er å ta en medalje, men at mye skal klaffe for å klare det.

– Jeg har en drøm om medalje, selvsagt. Det hadde jo vært utrolig kult. Sånn realistisk sett så håper jeg å kunne kjempe om finaleplass, da, sier Klette.

Landslagstrener Ove Erik Tronvoll dysser imidlertid ned snakket om medalje.

– På toppnivået har han fart til å være med de beste, hvis alt klaffer. Men vi kan ikke si at han er en klar medaljekandidat hvis vi ser konkurransene de siste par årene. Men OL er noe eget, sier Tronvoll.

– Hvis han kommer seg til en finale, noe jeg tror han har gode muligheter til å klare, så kan jo alt skje. Men alt skal klaffe, forteller landslagstreneren.

Forskjell på folk

Tilbake til den rolige langturen til Klette, og at den kanskje ikke er det vanlige folk kaller «rolig».

Og akkurat det kan jeg, en litt under middels godt trent NRK-journalist, skrive under på.

Under intervjuet med Klette slang jeg meg med på deler av turen hans, og hadde totalt 400 høydemetere i løpet av et par timer. Beskjeden fra pulsklokka etter turen var at jeg skulle restituere i 58 timer.

Hva med Klette? Han tok seg en løpetur på litt over sju kilometer senere på dagen.

Undertegnede kan bekrefte at det er brattere opp fjellet enn det ser ut som på bildet.

Det er noen år siden Klette målte O2-opptaket sitt, men forteller at det lå på rundt 80 da han testet sist.

Aukland er overbevist om at randoné-profilen fortsatt har en enorm kapasitet.

– Du må ha stor motor, lunger og hjerte, som kan frakte kroppen fort opp. Og så skal han jo kjøre fort ned også. Og tåle det muskulært. Så det her er både talent og masse trening, sier Aukland imponert.