Herold

Unionen går dermed et steg lenger enn Norge, etter at forskning viste at soyadyrking medfører høy risiko for avskoging, og CO₂-utslipp.

En viktig del av EU-landenes arbeid med å kutte utslipp i transportsektoren handler om å øke bruken av biodrivstoff.

Innen 2030 skal EU-landene oppnå en fornybarandel på 29 prosent i energimiksen til transportsektoren, eller redusere utslippsintensiteten i drivstoff med 14,5 prosent. Dette følger av EUs fornybardirektiv fra 2023.

Den billigste råvaren som brukes for å lage biodrivstoff, er soya eller andre typer oljefrø. Ifølge lobbyorganisasjonen for ren transport, T&E, brennes det 19 millioner flasker med grønnsaksolje i europeiske biler hver dag.

Denne «grønne» overgangen til biodrivstoff har høstet kritikk. Regnskogfondet har i årevis pekt på at soyadyrking i mange tilfeller fører til avskoging, dårligere biologisk mangfold og høye CO₂-utslipp.

Avskoging i Brasil

Nå foreslår EU-kommisjonen å gradvis fase ut bruken av biodrivstoff produsert med landbruksvarer med en høy risiko for avskoging. Det betyr blant annet soya, på lik linje med palmeolje. Forslaget er ute på høring til 16. februar.

Utfasingen skal være fullbyrdet innen 2030.

– Dette er et gjennombrudd, selv om det er på overtid, sier Ingrid Tungen, leder for avskogingsfrie markeder i Regnskogfondet.

Beslutningen kommer nesten samtidig som den brasilianske organisasjonen for grønnsaksolje-produsenter trakk seg fra moratoriet for soyadyrking fra avskogede områder. Over 50 prosent av EUs soyaimport kommer fra Brasil.

14 prosent av soyaen brukt til biodrivstoff i EU siden 2014 kommer fra avskoget land, viser tilleggsdokumentet til lovforslaget.

Norsk innstramming

I Norge er det det reviderte fornybardirektivet fra 2018 som setter bærekraftskriteriene for biodrivstoff. Direktivet ble vedtatt implementert i norsk rett i juli 2025.

EU oppdaterte kravene i 2023 i det nye fornybardirektivet. Dette har ikke Norge implementert. Dermed har EU strengere strengere bærekraftskriterier for biodrivstoff enn Norge, ifølge Miljødirektoratet.

Regjeringen skjerpet imidlertid de nasjonale kravene i juli i fjor. Fra 1. januar i år må innblandingen av biodrivstoff i veitrafikken øke til 20 prosent, mens i sjøfarten er kravet 7 prosent. I luftfarten har kravet økt til to prosent i 2026.

I Norge er det ikke brukt biodrivstoff basert på soya siden 2020, viser en rapport fra Miljødirektoratet publisert i 2024.

Året før besluttet regjeringen å innføre faste kontrollpunkter for helhetlig vurderinger av biodrivstoffspolitikken, blant annet for å hindre bruk av biodrivstoff fra avskoget mark.

50 prosent frityrolje fra Kina

I 2024 var under to prosent av biodrivstoff i Norge laget av norske råstoff. Halvparten av biodrivstoffet kom fra brukt frityrolje fra Kina.

Det ble nylig avdekket omfattende brudd på reglene for klassifisering av biodrivstoff, da flere produsenter hadde klassifisert drivstoffet sitt som avansert – basert på frityrolje og animalsk fett, mens de egentlig var produsert på konvensjonelt vis, med grønnsaksolje.

Dette er «et relativt dyrt klimatiltak», skriver Miljødirektoratet. Der anslår de at konvensjonelt biodrivstoff laget med grønnsaksolje har en kostnad på rundt 3500 kroner per tonn CO₂-utslipp unngått.

Avansert biodrivstoff, laget for det meste med brukt frityrolje, har en kostnad på mellom 4700 og 7000 kroner per tonn CO₂.

Gjør unntak for soya i avskogingsforordningen

Norge jobber også med å hindre avskoging ved å implementere EUs avskogingsforordning fra 2023 inn i EØS-avtalen. Forordningen er lagt ut på høring av Klima- og miljødepartementet med frist 16. februar.

Reglene setter begrensinger og rapporteringskrav for importører av storfe, kakao, kaffe, palmeolje, gummi, soya og tømmer. Men regjeringen ønsker å gjøre unntak for storfekjøtt og soya.

Flere organisasjoner har reagert på dette i sine høringssvar. WWF beskriver unntakene som «svært uheldige».

At regjeringa ikke vil legge seg på samme ambisjonsnivå som EU for å minimere bidrag til avskoging og skogforringing globalt, synes vi er svakt, heter det i høringssvaret fra miljøorganisasjonen.

EU-institusjonene ble i desember enige om å utsette innføringen av avskogingsforordningen til slutten av 2026, og sommeren 2027 for mindre selskaper. I tillegg ble de enige om at kommisjonen skal legge frem et forenklingsforslag innen april 2026.

Philippe Bédos Ulvin i Brussel er korrespondent for Energi og Klima, Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!