Herold

Norske OL-gull er ikke det mest populære i IOC.

TRE ganger på rad er Norge blitt beste nasjon i vinter-OL. Nå skal det helst ikke skje igjen:

Mer og mer fornyes OL-programmet for å bli kvitt en liten, tradisjonell skinasjon som oss.

For ledelsen i den internasjonale olympiske komite (IOC) er dette planlagte skiftet på toppen av medaljestatistikken ikke vondt ment; det er bare butikk.

Det er alle pengene som sikrer IOC-sjefene makten over mye av eliteidretten. I går kom nyheten om at IOC før de ekstreme inntektene som følger hvert OL-år, har skaffet seg en olympisk kasse på 46 milliarder kroner.

Men mye vil ha mer, og da blir det økonomiske markedet for nordisk skigåing og Norge alt for smått. Derfor har IOC-sjefene lenge lett etter leker og konkurranser som kan slå an over hele kloden.

Det er disse globale markedstilpasningene som gjør Norge til en upassende vinner av den prestisjetunge medaljetabellen. Der er det mye bedre at Donald Trumps USA overtar rett før amerikanerne selv skal arrangere sommerlekene.

Og dette byttet på toppen av vinter-OL kan skje i løpet av de to neste ukene.

OLYMPISK idrett er historisk et spill mellom supermakter. Det var OL russerne satset på da de endelig kom ut av isolasjonen midt under den kalde krigen, og i noen dopete tiår ble best i verden i vintersport.

Litt seinere jobbet kineserne med eliteidrett som nasjonsbygging, og lyktes. Nå konkurrerer de jevnt med mektige USA i sommer-OL, og kommer for fullt i de nye, mer lekbetonte vintergrenene. Det gjorde at kineserne på hjemmebane slo amerikanerne i antall gull i sist vinter-OL.

At Norge midt i dette stormaktsspillet vinner vinter-OL gang på gang, skal egentlig ikke vært mulig.

Til det er vi for få, og har en alt for liten økonomi.

LIKEVEL har norsk toppidrett overprestert midt i den pågående markedstilpasningen av vinterlekene:

Norsk vinteridrett har aldri vært sterkere enn de siste 15 årene.

Det skyldes en dyp, hverdaglig kultur i de ulike skigrenene, bedre kontroll over det internasjonale dopingmisbruket, Putin-Russlands nye isolasjon og en effektiv, felles organisering av eliteidretten.

Men nå skal det mye til om Norge vinner vinterlekene for fjerde gang på rad.

VINTER-OL er sterkt forandret siden Norge sist arrangerte lekene i 1994. Antall konkurranser er nesten fordoblet.

Da Russland så vidt slo Norge og Tyskland på medaljetabellen på Lillehammer , var det etter 61 øvelser:

Nå skal det deles ut 116 gull.

Og det i en fornyet olympisk vinteridrett der IOC planmessig har jobbet for å få opp interessen jorda rundt.

DET har skjedd gjennom satsing på kortbane skøyter som har vært særlig populært i Asia, og den brede trenden med snøbrett og akrobatisk skikjøring.

Fortsatt er det mange historisk sterke norske øvelser på OL-programmet , men typisk nok er fristil ski blitt lekenes største sport. I disse nye skiøvelsene konkurreres det om hele 15 gull, og Norge har fenomenale Birk Ruud som eneste opplagte medaljekandidat. Han vant nylig OL-testen i slopestyle der et helt norsk lag leverte fint.

Likevel stiller USA, Kina og de andre større vintersportnasjonene klart sterkere, akkurat som i søstersporten snøbrett som siden OL på Lillehammer har vokst seg omtrent like stort som både langrenn og skiskyting.

DENNE bevisste globaliseringen av vintersporten, gjør at du nå kan finne mye mer interessant stoff om vinter-OL i alle internasjonale medier. India er for eksempel ingen vinternasjon, men indiske The Economic Times er likevel blant mediene som har fanget opp og forklarer denne fornyelsen.

Det speiler at denne omleggingen gjør vinterlekene mer relevante, og akkurat det er utvilsomt viktigere enn om det blir Norge som drar hjem fra lekene i Italia med flest gull.

DESSUTEN har IOC gjort et godt valg ved å satse på flere blandete øvelser med jente/gutte-lag. De nye medaljeøvelsene i Italia er foruten fjellski-løp; eller såkalt randonnee, knyttet nettopp til slike miks-konkurranser i flere ulike idretter.

I alt dette nye spiller Norge en helt annen beskjeden rolle enn i den tradisjonelle olympiske vinteridretten. Det svekker selvsagt sjansene våre til å vinne sammenlagt.

I SIST vinter-OL satt Norge ny rekord med 16 gull, og vant klart foran Tyskland, Kina og USA.

Den prestasjonen gjentar vi neppe. I tillegg til en medaljefordeling som svekker de norske vinnersjansene, har fire av de fem største norske OL-favorittene lagt opp.

Uten Therese Johaug, Johannes Thingnes Bø, Marte Olsbu Røiseland og Jarl Magnus Rieber fra denne gullalderen, er det med norske OL-gull blitt mye mer usikkert.

NÅ blir det i stedet mest opp til Johannes Høsflot Klæbo å fortsette den olympiske suksessen. Som en betydelig sterkere distanseløper, går det nok riktig så bra:

Seks VM-gull fra i fjor, kan like gjerne bli til seks nye OL-gull i år.

Det spesielle er at verdens suverent beste langrennsløper mest utfordres av sine egne lagkamerater. Taper han sin antatt svakeste distanse 10km fri, skjer det sannsynligvis mot kometen Einar Hedegart eller Harald Østberg Amundsen, Klæbos antatt nærmeste utfordrer.

DET er langrennsguttas totale dominanse som er Norges desiderte styrke i OL. Skijentene får det vanskeligere.

I kvinnelangrenn blir det meste Jessie Diggins og svensk, selv om Kristine Stavås Skistad selvsagt har en gullsjanse også i en litt for lang sprintløype.

Dessuten er Astrid Øyre Slind en åpenbar utfordrer til Frida Karlsson og Ebba Andersson på den avsluttende klassiske 5-mila.

UNDER sist OL ble Norge desidert beste skiskytternasjon med seks gull og 14 medaljer totalt. Men det var altså med Johannes Thingnes Bø og Marte Olsbu Røiseland som klare enere.

Nå er det mer åpent. Spesielt etter tragedien som rammet dette laget rett før jul.

Kanskje sjansene er størst i guttas stafett, eller miks-stafetten. Om ikke unge Maren Hjelmeset Kirkeeide overrasker oss alle.

RESTEN av de norske gullene i sist vinter-OL ble hentet på skøyter, samt i hopp og kombinert. Her er det fortsatt muligheter. Sannsynligvis mest på 5000 meter med den ferske verdensrekordholderen Sander Eitrem og med Ragne Wiklund som leder verdenscupen på langdistanse.

Blant hopperne er jentene best med Eirin Maria Kvandal i form rett før OL-start. Mens det ikke er noen norske gutter blant de 10 beste i verdenscupen, er Ana Odine Strøm på en fin fjerdeplass. Likevel er et knallsterkt slovensk lag favoritter til alle gullene.

Da er sjansene bedre for Jens Lurås Oftebro i kombinert.

SAMTIDIG er kombinert; skisportens klassiske øvelse, det beste eksempelet på hvordan den norske dominansen blir plukket fra hverandre.

Her nekter IOC å godkjenne kvinners rett til å delta på lik linje med menn. Det på tross av suksessen med blandete lag i de andre vinteridrettene.

Slik får Ida Marie Hagen; vinterens mest opplagte norske gullkandidat etter Klæbo, ikke engang lov til å være med i vinter-OL. Likestilling betyr plutselig ingen ting når det ikke stemmer med det globale markedet.

For nå gjelder det mer å få vekk Norge fra toppen av medaljestatistikken, og det klarer nok IOC.

Her ligger det an til mellom 8 og 12 norske gull, og da vinner fort et nytt og større land vinter-OL.

FOTNOTE: Denne uka diskuterte igjen IOC-lederne muligheten for å slippe til sommeraktiviteter i vinter-OL. Nå skal både terrengløp, terrengsykling og snø-volleyball utredes som nye olympiske vintersporter, men her er det ennå ikke tatt noen beslutning om å forandre IOCs regler om at dette er leker forbeholdt idretter på snø og is.