Herold

Etter alt å ha skrevet to innlegg om tragedien med Vikdalen, hadde jeg ikke sett for meg å sette meg til PC-en igjen for å skrive ett tredje, Men etter å ha hørt Jill-Marie Hallonens starte framførelse av Tonje Unstads gripende sangtekst om «Æ ror aleina» med gruppa «Rødløk»i konserten til Sjøgato jazz og blusesklubb på Kulturverkstedet i Mosjøen lørdag ettermiddag, kan jeg ikke la det være.

- Her i trebåten min

har æ heile livet mitt med

Så æ kan ikkje berre legg inn åran

å la mæ driv i land et sted

Førr mangle æ meining og retning nån gang

så e æ aleina om bord

Og æ veit æ må videre

så æ ror

Slik heter det i ett av versene. Teksten gikk rett inn i sjela mi som fortellinga om fjordfolket. Om kampen de i realiteten har stått alene i om ferjeforbindelsen. Ja, for fortsatt å kunne bo og leve anstendige liv i bygda. Og om nå til sist å bli kastet ut på en flåte i Vefsnfjorden. Med beskjed om å hamle seg av sted så best som mulig. Det altså av politikere de i utgangspunktet hadde trodd også var til for dem, men som har vist seg å svikte. Den bitre erkjennelsen vil trolig være at kjøttvekta ikke veier nok opp som valgagn.

Takk i tvert fall til Kine Mosheim Lysfjord (SP) og Anita Jensen (SV) for under formannskapets behandling hederlige forsøk for å vinne forståelse for at det fortsatt ble sett på mulighetene for å få til ferjeanløp. Fra mitt ståsted i hvert fall det mest innlysende med saka, som om ikke annet ett både og.

Til slutt måtte også de bare slutte seg til innstillinga. Om løsningen med flåten, samt også en fjern forestilling om en mulig privat sju kilometer lang skogsbilveg fra Vikdalen opp til vegsystemet til vindkraftverk cirka 600 meter over havet, og som videre framkomst til Mosjøen.

En foreløpig kostnad beregnet til nær 30 millioner kroner, men ellers uten skissert finansiering, anleggsmessig som vedlikeholdsmessig, tidsperspektiv, og utredning av konsekvensene/mulighetene for ferdselen knyttet konsesjonsbetingelsene for vindkraftverket. Alt dette tydeligvis ikke gjort i en snarvending.

Jeg får bare håpe at dette går i hop, at vegen kan bygges og ferdselen etableres en gang udefinert fram i tid. Inn til da i så fall blir uvilkårlig for meg spørsmålet? Hvordan skal de så i mellomtiden ellers komme seg til og fra? Det har politikerne i formannskapet på ingen måte svart på.

Det eneste de har kommet til å anbefale er løsningen med flåten, som såkalt avbøtende tiltak. - Kan dette virkelig være seriøst ment, må jeg virkelig bare spørre. Hva så den dagen det skulle komme til en småbarnsfamilie til bygda med behov for skoleskyss. Skal også de da plasseres på flåten sammen med sauene? Svaret kan da umulig bli ja!

Fra debatten har jeg sett at ordfører Rune Krutå har brukt uttrykket om «å stikke hodet i sanden» om dem som har vært frimodige nok til å tale både konsulentene og administrasjonen midt i mot med å oppfordre til rimeligere mellomløsninger enn å bygge helt nytt ferjeleie til 60 millioner, uten at alternativet i hele tatt er vurdert.

En av dem som har stilt seg sterkt undrende til konklusjonen er fastboende og gårdbruker Stig Vikdal, og som med sitt grundige kjentskap til ferjeleiet mener at rimeligere tiltak er høyst relevant, slik han har uttrykk det over for meg.

Så kan man saktens spørre om hvem som stikker hodet lengst ned i sanden uten å evne å se på alternativene.

Jeg har også merket meg fra samme dagen formannskapet hadde vikdalsaka til behandling, var det også befaring til den for meg helt unødvendige nybygde mosjøskolen til 300 millioner kroner. Ja, det hadde de altså penger til!

Der følte nok politikerne seg mer bekvem med å kunne vandre rundt i «de bonede skinnende saler» for å sitere fra ei verselinje i sangdiktet «Det lysnet i skogen» av Jørgen Moe. Enn å ta inn over seg alvoret ved at oppsitterne i ei lita fjordbygd fra nytt år har blitt totalt isolert. Må vite om de i hele tatt spørs seg om hvordan de nå har det og klarer seg. Ja, de som nå «sitter nederst ved bordet» kommunikasjonsmessig i kommunen, som kanskje også hedersmenneske tidligere statsminister Oddvar Nordli ville sagt det. Om de som nå om ikke annet også må «ro aleina»

Det burde også vært noe å tenke på her. Og i hvert fall for den sosialdemokratiske delen av forsamlingen.