Herold

Byggetiltaket ble «påklaget» i september 2024. Det er snart halvannet år siden.

Christen Winterthun

Jeg skrev en gang at jeg ville la kommunen saksbehandle denne saken i fred, men tålmodigheten har tatt slutt.

Saken om den èn-kilometer lange veien/stien/løypetraseen - ukjært barn har mange navn - i Langedalen er ennå ikke konkludert. Kommunen har en plikt til å følge opp ulovlig byggevirksomhet når de blir kjent med det ifølge plan- og bygningsloven kap. 32. Det finnes ingen fast lovbestemt frist for når kommunen må starte oppfølgingen, men de har en generell plikt til å behandle saken innen rimelig tid. Alvorlige brudd kan ikke ignoreres, og ulovligheter skal søkes lovliggjort eller fjernet.

• Les svaret til Langedalsvegen AS i bunnen av artikkelen

Byggetiltaket ble «påklaget» i september 2024. Det er snart halvannet år siden. I denne tiden har det vært to tilsynsbefaringer, den siste i august i fjor, samt en del korrespondanse mellom utbyggeren Langedalsvegen AS, ved sin advokat, og kommunen. Forklaringene til utbygger er ikke spesielt imponerende i forhold til søknadsplikt, og forholdet bør være temmelig enkelt for kommunen å vurdere.

Siste kommunikasjon i saken er brev fra utbyggers advokat den 23. september 2025, hvor Langedalsvegen AS bedyrer sin uskyld og hevder at: «I vårt brev av 03.01.2025 ble det redegjort for at Langedalsvegen AS stod for etableringen av skiløypetraséen opp Solfonnryggen, og at dette ble iverksatt i 2014. Traséen ble i det vesentlige opparbeidet den gang – basert på den kontakt som da var med kommunen. Traséen ble imidlertid ikke ferdigstilt på daværende tidspunkt.»

Det er for øvrig direkte usant. Trasèen ble i det vesentlige «sprengt ut» og ferdigstilt i 2021. Om kommunen er i tvil kan jeg sende bildebevis på det. Uansett er det rettslig uvesentlig, tiltaket er av en karakter som åpenbart er søknadspliktig.

Etter dette er det stille, og Ullensvang kommune synes ikke å makte å fatte en avgjørelse i saken. Man gruer seg kanskje for å kreve veien tilbakeført til det nivået som var beskrevet under første «byggetrinn» i 2014, hvor byggesaksavdelingen vurderte tiltaket som «mindre tiltak» og unntatt søknadsplikt?

Kommunen: – Ingen løyve Utbygger: – Jo, det har vi

Eller for å kreve at utbygger sender byggesøknad i ettertid? Det vil antagelig utløse krav om konsekvensvurdering etter KU-forskriften, og et vedtak vil være gjenstand for klagebehandling uansett hvilken vei det går. Eller man gruer seg for å konkludere tiltaket som lovlig – i så fall vil jo saken havne hos Statsforvalteren eller Sivilombudet på grunnlag av den rettslige vurderingen.

Medio november 2025 anmodet Naturvernforbundet Hardanger kommunen om statusrapport i saken. Ikke engang det har man klart å besvare. Naturvernforbundet har som «naturens talsperson» rettslig klageinteresse i saken, men det gjør visst ikke nevneverdig inntrykk på kommunen.

I alle fall, Ullensvang kommune må behandle denne alvorlige saken og nå er den på overtid. Så, hva skjer – skal vi gå enda en vinter i møte uten realitetsbehandling? Det er utbygger som har feilet i denne saken, ikke kommunen – med mindre andre, ikke kjente forhold, foreligger. Noen gordisk knute for kommunen bør ikke dette være, men hvem vet.

Kanskje Ferdinand Finne i sin tid ikke tenkte på det, men til og med veier som blir til mens man går, kan være søknadspliktige.

PS: Hardanger Folkeblad har tilbudt både Langedalsvegen AS og Ullensvang kommune om å kommentere påstandene i dette leserinnlegget. Ullensvang kommune svarer at tilsynsrapporten er klar og vil bli sendt til Langedalsvegen AS i løpet av noen dager. Advokat Øystein Iden Knag fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS, som representerer Langedalsvegen AS, skriver i et lenger tilsvar at de mener fremstillingen er misvisende og at Langedalsvegen AS har både redegjort for og dokumentert overfor kommunen, at det var kommunen selv, som både i 2014 og 2022, klart og tydelig meddelte Langedalsvegen AS at opparbeidelsen ikke var søknadspliktig.

Misvisende anklager fra Christen Winterthun