Herold

Den amerikanske presidenten omgir seg med halvsannheter, usannheter og ren løgn. - Han bruker løgner helt bevisst, sier norsk ekspert.

- Donald Trumps forhold til sannhet skiller seg markant fra det som er vanlig. Gjentatte usanne påstander, samt evnen til å fastholde påstander som er dokumentert tilbakevist, utgjør et gjennomgående mønster.

Det skriver John Christer Tønnessen, psykologspesialist hos Helse Bergen og universitetslektor ved Universitetet i Bergen, i en kronikk i Dagbladet.

- Trump er narsissist

Han har sett på en rekke uttalelser fra Donald Trump og om det finnes noen sammenhenger.

- Analysen bygger på taler, beslutninger og handlinger gjennom flere år. Med et slikt datagrunnlag vil en atferdsanalyse ha høy reliabilitet. Målet er å forstå Trumps forhold til sannhet gjennom psykologiske teorier, med fokus på narsissisme, sier Tønnessen.

Donald Trump har blant annet påstått at Grønland er omringet av russiske og kinesiske skip, at Zelenskyj og Ukraina startet krigen og en hel rekke andre ting som av mange betegnes som noe av det verste en amerikansk president noensinne har sagt i offentligheten.

- Hvorfor tyr han hele tiden til disse løgnene?

- Hvis man som Donald Trump har denne sårbarheten som handler om narsissisme, så vil man ha behov for å beskytte selvbilde. Narsissisme handler om at man egentlig har et fragmentert selvbilde, sier Tønnessen.

Han mener Trump er veldig sensitiv og sårbar i forhold til måten han blir oppfattet på, og hvilke tilbakemeldinger han får fra omverden.

- Selvfølelsen kommer ikke innenfra, den er såpass ustabil at den må komme utenfra. Det må være en speiling der for at man skal kjenne seg som en hel person, sier han.

- Løgnen er helt sentral

I sin kronikk påpeker Tønnessen at han ikke stiller noen psykiatrisk diagnose, men prøver gjennom psykologiske teorier, med grunnlag i teori om narsissisme.

- I denne type personlighetsstruktur, som også antisosial personlighetsstruktur er, så er løgnen en helt sentral del av det å regulere selvbilde. Løgnene blir helt avgjørende for å stabilisere identiteten. Det blir viktig å styre hva folk tror slik at man kan overleve følelsesmessig, sier han.

- Men er det primært for indremedisin, eller er det hvordan han framstår utad?

- Det henger veldig nøye sammen. Det er helt avgjørende at det bildet utad motvirker at man får kontakt med en sårbarhet, føle at man ikke er et stabilt «jeg» bak fasaden, sier Tønnessen.

- Frykter «indre kollaps»

Psykologen mener det handler om å beskytte seg mot det å kjenne seg totalt tom, og nærmest «ikke eksisterende».

- Vi kan si at den sårbarheten er noe som man må beskytte seg mot, ellers frykter man «indre kollaps», sier han.

Tønnesson mener at løgner også kan være et våpen for å sikre beundring og speiling. Begge disse formene for usannheter er basert på følelsesmessige behov, ikke en bevisst løgn.

- I tillegget er det den strategiske løgnen, hvor han helt klart gjør dette bevisst får å oppnå noe på vegne av landet eller seg selv, sier han.

- Hva vil han oppnå, hva er den sterkeste drivkraften?

- Om sannheten blir virkelig, så vil han oppleve at «jeg ikke har et selv», og videre bli konfrontert med at «jeg er totalt feil.» Med et slik utsatt selvbilde blir det kjempeviktig å ha en motgift. Motgiften er å framstå stor og sterk - en unik person på alle måter, sier han.

Han mener Trumps påstander om personlige egenskaper, suksess og ufeilbarlighet ofte vil oppleves som sanne av ham.

- Mangler respekt for alt og alle

Eksperten viser blant annet til uttalelsen der Trump hevder han stoppet åtte kriger og påstanden om at folkemengden ved hans innsettelse som president var den største noensinne.

Psykologen trekker også inn den antisosiale personlighetsdimensjonen, som manglende respekt for andres rettigheter, sosiale normer og lover. Antisosiale trekk overlapper i stor grad med narsissisme, påpeker han og legger til at relevante trekk i en antisosial personlighetsstruktur vil være instrumentell løgn, manglende skyld og anger.

- Det er påfallende med Trump at han aldri egentlig har innrømmet skyld, sier Tønnessen.

- Løgn brukes i en antisosial personlighetsstruktur ikke først og fremst for å beskytte et sårbart selvbilde, men som et middel for kontroll, dominans eller måloppnåelse, sier Tønnessen.

Manglende evne til å innrømme skyld er felles for begge strukturene, men motivet er forskjellig, understreker Tønnessen.

- Hvis jeg eller du lyver, så vil vi kanskje oppleve tvil eller indre konflikt i forhold til hva vi skal si hvis vi vet at det er en helt bevisst løgn. Tror du han oppfatter den tvilen eller den indre konflikten?

- Nei, det tror jeg i all hovedsak ikke han gjør. Løgnen oppleves som nødvendig for selvbeskyttelse, og den blir rettferdiggjort. Når han gjør dette mer bevisst tror jeg han har en frykt for å bli avslørt. Et viktig punkt er at sannhet ikke blir vurdert ut fra moral, men fra et nyttehensyn. Da unngår man også en indre konflikt, sier han.

Donald Trump er ikke kjent for å bruke innestemme om sine politiske motstandere, journalister eller andre han ikke liker. Nylig kalte han kongresskvinnen Ilhan Omar og alle somaliere for søppel.

- Trump går rett i strupen på de som er uenige eller utfordrer ham. Andre politikere som blir tatt i noe, kan beskrive det som flaut og vil helst ikke snakke om det.

- Kan virke absurd utenfra

Psykologspesialisten understreker at det ikke er noen tegn til anger eller tvil, men ofte en voldsom kraftig reaksjon.

- Slike karakteristikker av motstandere kan virke absurd utenfra, men fra en narsissistisk struktur gir det mening, sier han.

- Tendensen til å angripe motstandere med svært sterke virkemidler er også sentralt for en med antisosial personlighetsstruktur. Å lyve blir selvforsvar eller hevn. Det støter ikke mot noen indre hindringer, men er tvert om rettferdig og funksjonelt. Motivet er ikke å bli trodd, men å vinne, sier han.

- Hvorfor gjør han det?

- Det er flere årsaker om man igjen bruker teori om disse personlighetsstrukturene . Både basert på sterke indre drivkrefter for å bevare selvbilde, og bevisst løgn dersom det funker der og da.

- Og det kommer særlig sterkt fram hos Trump?

- Ja, det mener jeg. Fordi det er så mye mer av det, det er så gjennomført. Også i måten han framstiller seg selv på, som «den beste presidenten i verden», at han er «unik» og «helt avgjørende for historien». Det blir en ekstra dimensjon i forhold til andre statsledere, mye mer ekstremt, sier han.

- Hvordan skal politikere og andre da forholde seg?

- I en klinisk sammenheng må man gå inn med en annen bevissthet. Dette er et spill, ikke en rasjonell dialog. Hold deg til det du gjør. Ikke gå inn med forsøk om å vinne eller med håp om å bli forstått, ikke gå inn i møte for å få dem til å ta ansvar. Dersom målet er gjensidighet så taper du. Ikke ta det de sier personlig. Tenk at det handler om selvbeskyttelse. Tenk at følelsene de har, er ekte for dem. De er styrt av et forsvarsverk med energi til et atomkraftverk. Med en slik innstilling kan du hindre at du blir grepet av sterk antipati selv.

- Hvorfor gjør du denne gjennomgangen, og har det noen praktisk nytte for oss andre?

- Det er et forsøk på å gjøre en forandring, prøve å forklare fenomenet Trump som kan gjør folk litt urolige. Det kan være viktig kunnskapsformidling for at folk kan forstå seg litt bedre på Trump. Forståelse er alltid med på å dempe følelser, og kanskje kan det ha en allmenn funksjon, sier han.

- Et skremmende bilde

Han mener også at det er et slags vakuum i debatten om Donald Trump blant psykologer.

- Jeg synes at psykologer har glimret med sitt fravær. Jeg mener vi må ha en faglig debatt om fenomenet Trump. Jeg prøver å forklare en del av bildet, men selvfølgelig ikke hele.

- I embetet som en av verdens mest mektige menn, så er jo det skremmende, det mentale bildet du tegner opp av ham?

- Ja, det er det, men i motsetning til for eksempel Russland, har ikke Trump et system som kan manipuleres. USA er tross alt et demokrati. Det er ikke Putins Russland vi snakker om. USA har fortsatt noen sikkerhetsmekanismer som er intakte, sier han.

- Jeg har gitt mitt bidrag til å forstå denne avvikende adferden, det er ingen demonisering, men et forsøk på å få klarhet i hvordan man kan forholde seg til fenomenet Trump, sier John Christer Tønnessen til Dagbladet.