Herold

Altfor mange mennesker dør i småbåtulykker, men det bør utvises forsiktighet med å legge større begrensninger på livet på sjøen.

Det er nå over én million fritidsbåter i landet, i henhold til en rapport fra Sjøfartsdirektoratet. 43,9 prosent av dem er mindre motorbåter uten overnattingsmuligheter og hele 39 prosent er småbåter uten motor, som for eksempel kajakker og robåter. Det er en aldersgrense på 16 år for å føre båter som er mer enn åtte meter lange og har en motor sterkere enn ti hestekrefter. For de som skal føre større båter har det siden 2010 også vært et krav om båtførerbevis for dem som er født etter 1980. Større båter med sterkere motorer har strengere kompetansekrav.

I rapporten, som ble levert til nærings- og fiskeridepartementet i forrige uke, har direktoratet lansert flere modeller for endring i kravene til formell kompetanse for båtførere. I konklusjonen anbefales en modell som bygger på dagens ordning, men der båtførerbeviset utfases og erstattes av et sertifikat der båtførere må bestå en praktisk del i tillegg til det teoretiske. Dette skal gjelde fritidsfartøy opp til 15 meters lengde og vil dermed omfatte størstedelen av fritidsflåten i Norge. I tillegg foreslås det at ordningen med såkalte høyhastighetsbevis skal få et innslagspunkt på 45 knop. Dette utgjør en mindre del av fritidsflåten.

Dagens ordning innebærer at folk kan kjøre ganske store båter uten at de i det hele tatt har øvd seg, fordi det ikke er krav til praktisk opplæring. Framveksten av de svært hurtiggående vannscooterne har dessuten brakt et nytt fareelement inn i vurderingene.

Å slutte opp om rapportens hovedformål, å redusere antall omkomne og hardt skadde i båt, er ikke vanskelig. Det er veldig bekymringsfullt med alle ulykkene, men det spørs likevel om de foreslåtte tiltakene treffer. At mer praksis i opplæringen vil endre bildet, er ikke sikkert. Rapporten svarer selv på spørsmålet om de foreslåtte endringene vil medføre en kraftig reduksjon i ulykkene. Svaret heller mot nei, iallfall på kort sikt.

Norges enorme kystlinje innbyr, på samme måte som våre store fjellområder, til friluftsliv og en utfoldelse svært andre nasjoner kan tilby. For sjøfarende er det allerede en rekke retningslinjer. Vi har aldersgrenser, fartsgrenser, krav om båtførerbevis, obligatorisk bruk av redningsvest og det er selvsagt promillegrenser for båtførere. Ethvert nytt påbud eller forbud vil være noe som innskrenker den friheten den norske skjærgården innbyr til.

Det er derfor problematisk dersom myndighetene velger å legge seg på et enda strengere nivå, når mer holdningsarbeid rundt de allerede eksisterende regler kan gjøre nytte. Dessverre er det, i likhet med i veitrafikken, førere som ikke vil respektere verken fartsgrenser eller vikepliktsregler. Å heve terskelen, kan likevel bli et betenkelig, unødvendig og byråkratisk inngrep i det som for de aller fleste er et idyllisk småbåtliv.