Vil ha flere kvinner og mer mangfold i kunstig intelligens
FĂ„ kvinner sĂžker seg til fag innenfor kunstig intelligens. Det kan skape blindsoner, mener ekspert.
Mange niÄringer bruker kanskje sommeren sin pÄ Ä bade, spille fotball, se pÄ nettbrett eller spise is.
Da Lara ElvevÄg var ni Är, gjorde hun noe litt utradisjonelt. Hun tilbrakte sommeren sin pÄ programmeringskurs.
â Jeg fikk lage noen kule spill og tenkte at det her vil jeg utforske mer, sier hun.
Interessen vokste videre, og hun tok programmering som valgfag pÄ skolen.
Sommeren 2025 brukte hun ogsÄ pÄ programmering. Men denne gangen var det ikke bare pÄ gÞy.
Lara ElvevÄg snakker om forskningen sin med en deltaker pÄ en KI-konferanse.
â Jeg jobbet pĂ„ universitetet, og forsket pĂ„ brystkreft med hjelp av kunstig intelligens, sier ElvevĂ„g.
Men ElvevÄg er i mindretall. Teknologisektoren er nemlig svÊrt mannsdominert.
Nesten 80 prosent er menn
IfĂžlge tall fra SSB var kvinneandelen blant de med IT-yrker kun 22,4 prosent i 2024.
UiT Norges arktiske universitet tilbyr flere fag og utdanninger innenfor kunstig intelligens og informatikk. SĂžkertallene for hĂžsten 2025 forteller en lignende historie som SSBs tall.
Kvinneandelen for alle tre fagene er mellom 19 og 22 prosent.
UiT har ogsÄ en mastergrad i kunstig intelligens, sivilingeniÞr. Der var bare elleve prosent av sÞkerne kvinner.
UiTs KI-fag tiltrekker klart flest menn. Likevel har universitets nye konsept, mikroemner, to KI-fag med over 40 prosent kvinnelige sĂžkere.
Viktig med mangfold
ElvevÄg tror det er viktig at personer fra ulike bakgrunner jobber i KI-feltet.
â KI baserer seg pĂ„ dataene den fĂ„r, og fĂ„r den kun data som handler om en viss gruppe av befolkningen, sĂ„ blir det skjevhet i resultatene, sier ElvevĂ„g.
Elisabeth Wetzer, fÞrsteamanuensis i maskinlÊringsgruppen ved UiT, som er ElvevÄgs veileder, mener det er viktig med mangfold i KI-sektoren.
â Hvis ikke ender vi opp med teknologi som er laget kun for en bestemt gruppe, sier hun.
KI-forsker Inga StrĂŒmke peker pĂ„ flere grunner til at mangfold i utviklingen av teknologi er viktig.
â Systemene blir bedre nĂ„r mangfoldet blant utviklerne Ăžker, fordi blindsonene blir fĂŠrre.
KI-forsker Inga StrĂŒmke.
â Alle mennesker har fordommer og skjevheter i tankemĂžnstrene vĂ„re, sĂ„ jo flere ulike typer mennesker som er involvert, jo stĂžrre er sjansen for at skjevhetene oppdages og lukes ut av KI-systemene, sier hun.
StrĂŒmke drar frem Elon Musks KI-chatbot Grok som et eksempel pĂ„ hvilke perspektiver som prioriteres i utviklingen av kunstig intelligens.
â At kvinner forulempes i dagens AI-utvikling eksemplifiseres kanskje best gjennom den enorme bruken av Grok til Ă„ generere bilder av kvinner i pornografiske og overgrepssituasjoner, som florerer pĂ„ X om dagen.
Ki-chatboten pÄ X, Grok, har fÄtt mye oppmerksomhet for Ä generere drÞyt innhold.
Grok kan gÄ enda lenger enn det, noe som har fÄtt flere land til Ä forby chatboten og fÄtt Tyrkia til Ä starte etterforskning. OgsÄ EU tar grep mot chatboten.
Forsknings- og hÞyere utdanningsminister, Sigrun Aasland (Ap) oppfordrer flere jenter til Ä sÞke pÄ KI-fag.
â KjĂžnnsbalanse er viktig i alle fag, ogsĂ„ teknologifag og KI. StudiemiljĂž med begge kjĂžnn er berikende, og vi trenger jenters perspektiv pĂ„ smart, trygg og bĂŠrekraftig bruk av KI.
Forsknings- og hĂžyere utdanningsminister, Sigrun Aasland (Ap).
StatsrÄden mener at det ogsÄ kan bidra til Ä bedre kvinners Þkonomi.
â Jevnere kjĂžnnsfordeling i alle yrker er ogsĂ„ bra for Ă„ redusere lĂžnnsforskjeller mellom kvinner og menn, sier Aasland.
Presenterte forskning pÄ KI-konferanse
ElvevÄgs interesse for programmering og kunstig intelligens har tatt henne til et nivÄ fÄ andre 16-Äringer er pÄ.
Tidligere i januar var hun den yngste deltakeren pÄ UiTs konferanse for kunstig intelligens, Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) i TromsÞ.
Hundrevis av forskere fra ulike land kommer hvert Ă„r til konferansen.
â Det er veldig kult at jeg fĂ„r dele det jeg har jobbet med andre, sier ElvevĂ„g.
Konferansen i TromsĂž er den stĂžrste av sitt slag i Norge.
PÄ konferansen viste hun frem forskningsprosjektet sitt for bÄde forskere og nÊringslivet.
â Jeg jobbet pĂ„ universitetet i sommer og forsket pĂ„ brystkreft med hjelp av kunstig intelligens.
ElvevÄg forklarer at prosjektet gikk ut pÄ Ä lage visualiseringer som viser hvordan celler og proteiner i brystkreft henger sammen.
â Kartene jeg har laget kan vĂŠre nyttige for Ă„ bedre forstĂ„ hvordan brystkreft henger sammen, men man kan ogsĂ„ bruke det sammen med KI for Ă„ prĂžve Ă„ finne nye mĂžnster som sier noe om hvordan kreften kan utvikle seg, sier hun.
â Veldig lett Ă„ jobbe med
Veilederen hennes, Elisabeth Wetzer, er glad for at ElvevÄg har vist interesse for KI.
â Det var veldig lett Ă„ jobbe med henne. Hun er veldig selvdreven og interessert i mange forskjellige tema.
Elisabeth Wetzer, fĂžrsteamanuensis i maskinlĂŠringsgruppen ved UiT.
Hun har latt seg imponere av 16-Ă„ringen.
â Det hun har jobbet med var ikke bare et lekeprosjekt, men en del av vĂ„r pĂ„gĂ„ende forskning, som hun har kommet med gode bidrag til, sier Wetzer.
Flyttet til England
NÄ har ElvevÄg begynt pÄ videregÄende. Skolen hun har valgt Ä gÄ pÄ er i Oxford i England.
â Her er det mange som gĂ„r i dybden i de fagene de er interessert i, sĂ„ det er et miljĂž jeg liker Ă„ vĂŠre i. Det er mange folk som ogsĂ„ er glad i programmering og matte, sier hun.
ElvevÄg utenfor skolen hennes i Oxford.
Ved siden av skolen jobber ElvevÄg videre med forskningsprosjektene sine.
â Jeg tror det gĂ„r veldig bra i lag med hverandre. Det jeg lĂŠrer pĂ„ skolen har direkte applikasjon til prosjektene jeg jobber med. Det synes jeg er gĂžy, sier hun.