Forskjellene mellom oss er et undervurdert samfunnsproblem
Plus
Min erfaring og kunnskap om oss mennesker tilsier at vi i langt stĂžrre grad mĂ„ ta innover oss hvor forskjellige vi faktisk er â og hvor mye disse forskjellene former bĂ„de livene vĂ„re og samfunnene vi lever i. Dette er et tema jeg har reflektert over i mange Ă„r.
Bakgrunnen for at jeg skriver om dette nĂ„, er fĂžrst og fremst den globale situasjonen vi opplever. For meg henger verden og hverdagen tett sammen â fra internasjonal politikk og helt ned til Asker kommune.
Et grunnleggende menneskelig problem
Det er noe grunnleggende ustabilt ved oss mennesker. Slik har det vÊrt siden stammesamfunnene, og slik er det fortsatt i moderne demokratier. Vi har ulike verdier, behov og svÊrt forskjellige oppfatninger av hva som er «det gode liv».
Ă lede mennesker med sĂ„ sprikende syn pĂ„ livet er ekstremt krevende. Det vet ogsĂ„ jeg av egen erfaring. Likevel sĂžker mange sterke ledere â ofte drevet av lĂžfter om rikdom, makt eller tilhĂžrighet.
Religion og identitet har til alle tider blitt brukt og misbrukt av dem som sĂžker makt. Det mest urovekkende er kanskje hvor lett mange lar seg overbevise om at slike ledere handler i deres interesse.
Frihet, grenser og ansvar
Den store utfordringen for politikere og ledere er Ă„ finne en god balanse: Hvordan gi mennesker en reell fĂžlelse av frihet, samtidig som de forstĂ„r â og aksepterer â at et samfunn trenger grenser, og hvorfor disse finnes.
Litt om USA â og litt om oss
Utviklingen i USA handler ikke bare om Ă©n person. Bak Trump stĂ„r sterke og godt organiserte grupper som arbeider systematisk for Ă„ svekke demokratiske institusjoner og samle makt pĂ„ fĂ„ hender. Dette skjer ved Ă„ bruke demokratiets egne mekanismer mot seg selv. Dokumentasjonen er tilgjengelig for dem som vil se â og forstĂ„.
Disse strategiene er ikke nye. De brukes ogsÄ i Europa. NÄr noen opplever at politikere og partier «sier det vi tenker», handler det ofte mer om misnÞye enn om reelle lÞsninger. Det er nettopp derfor vi ikke mÄ vÊre naive, som tidligere sagt.
Hvorfor klarer vi ikke Ă„ rydde opp?
Noen fÄ mennesker har alltid hatt stor evne til Ä skape uro og ustabilitet. SpÞrsmÄlet er hvorfor vÄre politiske ledere ofte ikke klarer Ä hÄndtere dette bedre.
Mye av svaret ligger i hvor komplisert makt og politikk har blitt. Som Jan Egeland beskriver i boken «Det nytter» (2007), oppleves utenrikspolitikk som nĂŠrmest ugjennomtrengelig â ogsĂ„ for politikere. Ledere og nasjoner vikles inn i Ăžkonomiske interesser, allianser og avhengigheter som gjĂžr det vanskelig Ă„ ta beslutninger til beste for fellesskapet. Penger og nĂŠringsinteresser overstyrer ofte. Her kreves ledere som klarer Ă„ manĂžvrere under slike forhold.
Hva betyr dette for Asker?
OgsĂ„ lokalt mĂ„ vi tĂžrre Ă„ snakke om disse kreftene â og om hva menneskelige forskjeller faktisk innebĂŠrer. Asker kommune forvalter over ni milliarder kroner. Det sier seg selv at meningene om bruken av disse midlene er mange og sprikende.
Men det avgjÞrende spÞrsmÄlet er: Hvordan vil de fleste av oss ha det her i Asker?
Gode beslutninger kommer ikke av seg selv. De krever kompetanse, ansvar og engasjement. Hvis vi lar vĂŠre Ă„ delta her, overlater vi styringen til andre.
Det er lokalvalg om ikke sÄ lenge. OgsÄ i Asker finnes det krefter som Þnsker en mer autoritÊr retning, og mange forledes til Ä tro at dette er lÞsningen.
Engasjer deg. Delta i nominasjonsprosesser. VÊr med og pÄvirk hvem som kommer inn i kommunestyret. Noen mÄ erstattes og noen bÞr av og til byttes ut. Det er mange hensyn og prosesser som gjÞr at vi velger feil ledere.
Demokratiet fungerer bare hvis vi bruker det â pĂ„ en god mĂ„te, og til beste for fellesskapet.