Herold

Forskere trodde issmelting på Svalbard ville ramme isbjørnene raskt. Nå har de grunn til å juble.

Kort fortalt

• Forskere ved Norsk Polarinstitutt har funnet at isbjørnene på Svalbard er i bedre form enn forventet, til tross for smeltende havis.
• Studien viser at isbjørnene har holdt seg stabile og sunne ved å utnytte landbasert mat som reinsdyr og fugleegg.
• Aars peker på Svalbards unike økosystem som en faktor for isbjørnenes suksess, i motsetning til situasjonen i deler av Canada hvor isbjørner sliter mer.
• Selv om funnene er positive, advarer Aars om at ytterligere tap av havis kan påvirke isbjørnene negativt i fremtiden.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Med havis som smelter i rekordfart, skulle man kanskje tro at isbjørnene på Svalbard har det verre enn noen gang.

Det var også hypotesen til isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt da han startet forskningsprosjektet sitt for rundt 30 år siden.

Funnene viste seg derimot å være langt mer positive.

- Isbjørnene har nesten kommet i bedre form, sier Aars til Dagbladet.

Han har også uttalt seg til Forskning.no, som omtalte saken først.

- Gode nyheter

Aars er en av flere forskere bak studien, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.

Studien bygger på målinger av over 770 voksne isbjørner på Svalbard, samlet inn i perioden 1992 til 2019. Forskerne har blant annet målt hvor mye fett bjørnene hadde på kroppen, som en viktig indikator på helse og kondisjon.

Resultatene viser at isbjørnene fortsatt er i god og tjukk form, og at bestanden har holdt seg stabil - til tross for det omfattende tapet av havis i Arktis.

- Det hadde vi ikke forventet. Hadde du spurt meg for 20 år siden ville jeg trodd at de ville bli tynnere og hatt lavere reproduksjon, sier forskeren og legger til:

- Dette er gode nyheter, for det viser at isbjørnene klarer seg bedre på landbasert mat enn vi hadde forventet.

Reinsdyr på menyen

Aars peker på tre hovedforklaringer på hvorfor isbjørnene på Svalbard klarer seg bedre enn ventet:

• De utnytter matressurser på land bedre enn tidligere antatt
• Seljakten kan være mer effektiv til tross for mindre havis
• Svalbards særpregede økosystem gir mindre konkurranse og mer tilgjengelig mat

Isbjørnene på Svalbard spiser blant annet reinsdyr og fugleegg, særlig om våren og forsommeren, som er en viktig periode for å bygge opp spekkreserver.

Mindre havis kan også gjøre seljakten mer effektiv.

Når isen trekker seg tilbake, får ringselen færre områder å oppholde seg på, noe som kan gjøre den lettere å fange, forklarer Aars.

Store kontraster

Isbjørnforskeren understreker at Svalbard har et særpreget økosystem med lite konkurranse fra andre store rovdyr på land.

Dette kan være blant grunnene til at funnene står i sterk kontrast til liknende studier fra Canada, der isbjørner har gått betydelig ned i vekt.

- I deler av Canada, som Hudsonbukta, har vi svært gode data som viser en klar sammenheng mellom smelting av havis og dårligere overlevelse og reproduksjon hos isbjørnene, sier Aars.

Forskeren understreker at resultatene viser hvor viktig det er å ikke trekke forhastede konklusjoner.

- Du kan ikke nødvendigvis overføre det du lærer fra ett område direkte til et annet. Økosystemene er ulike, sier han.

- Kan nå en grense

Selv om isbjørnene på Svalbard så langt har klart seg bra, advarer Aars mot å tolke funnene som at de er immune mot issmelting.

- Vi vet at havisen på kommer til å minke mer, og på sikt kommer det til å få negative konsekvenser også for bestanden på Svalbard, sier han.

For eksempel kan bjørnene blir tvunget til å reise lengre for å finne gode jaktområder, slik som i Canada.

- Men om dette skjer om 5, 10 eller 15 år er vanskelig å si, legger forskeren til.