Herold

En meget god venn, Thor Morten Bolin, har vandret. Han var uopphørlig en av kaffegutta på Erlandsen - en av de tre som kom hver morgen klokken 10, for å gå prikk klokken 11.30.

I flere år. Trofasthet. På sommerstid stoppet de i Parken.

De gutta, de skulle bare ha kaffe eller en balje med te - Og en sabla god skravel.

Sjøulker, tørrlagte og uten sigaretter. Hele tiden uforbedrelige haldensere.

Thor Morten ble 80 - og visste godt at veien til finalen var kort, men var aldri engstelig. Han hadde vært mye på sykehus og visste veien. Vi snakket ikke om det.

Ofte snakket han om sin mor og hennes strenge, men gode barneoppdragelse. Hun var hans forbilde.

Sjølivet, et var et stadig tilbakevennende tema. Litt her og litt der. En flaske eller to - og disse damene, da.

Livet på en pinne. - Hvor var du hen igår? Savna deg.

Sånn kunne gutten Bolin være. Omtenksom. En fin personlighet. Gjerne grov i røsten - og imellom i replikken.

Hvilken venn vi fikk oppleve.

Savner deg!