«Skyting midt på dagen bare meter unna landets største videregående skole» er en setning man burde slippe å skrive. Likevel var det opplevelsen fredag ettermiddag. For bare noen år siden hadde det vært helt utenkelig at noe slikt skulle skje. Nå har det skjedd.

Alvoret kommer tett på

Denne gangen gikk det godt. Ingen personer ble fysisk skadet, og politiet har fått kontroll på en mistenkt. Her kommer derimot en annen betenkelighet. En seksten år gammel gutt er siktet for drapsforsøk. Seksten år og livet er helt endret. Kun tilfeldigheter gjør at denne seksten år gamle gutten ikke sitter der med et liv på samvittigheten.

Det er ikke første gang. Ungdom i opprør mot hverandre har gått fra slåsskamper med never, til slåsskamper med improviserte køller, til knivbruk og nå til skytevåpen. Eskaleringen er farlig. Hittil har ikke ungdom blitt til drapspersoner, men fortsetter denne utviklingen, kan det umulig være langt unna.

Stadig flere av hendelsene skjer også midt på dagen på steder der vanlige mennesker ferdes. Mørke smug, skogholt og underganger sent på kveld pleide å bli brukt til denne typen oppgjør, langt unna folk flest. Forrige gang brutaliteten kom så tett på folk flest, endte det opp med et massivt oppgjør fra politiet. Foreløpig ser det ut til at dagens verkebyll er vanskeligere å få hull på. Det er ikke gjenger som det var den gangen, med klare ledere og definerte grenser for hvem som er involvert. Nå er det mer løse grupperinger, ungdommer som drar hverandre med og private uoverensstemmelser.

Uansett hvordan man snur og vender på det er resultatet at dagens situasjon skaper frykt. Kuben-elever har trolig kikket seg over skulderen litt mer enn vanlig, og noen har skvettet når et skap har blitt slamret igjen. Lyder og bevegelser som man før ville ha ignorert kan få varsellampene til å lyse hos enkelte. Den effekten er det vanskelig å måle, men det er også en konsekvens av det som skjedde på fredagen. Og det burde man få slippe.