Herold

Ved avdelingene på det splitter nye sykehuset i Drammen finnes det ikke et eneste rom som utelukkende er for pause. – På grensen til det uforsvarlige, sier advokat i Fagforbundet.

– Dette handler om alle. Alt fra sykepleiere i langvakter på døgnområdene til de som jobber dagvakter på poliklinikkene. Alle blir påvirket.

Det forteller Kristin Engløk. Hun er hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund (NSF) for sykepleierne ved det nye sykehuset i Drammen.

Etter NRK sin sak om at det aldri ble bygget noe pauserom til de ansatte ved fødeavdelingen, har det rent på med tilbakemeldinger fra NSF sine medlemmer.

Det er nemlig ikke bare på fødeavdelingen det byr på utfordringer om man som ansatt vil ta seg en pust i bakken. Som Drammens Tidende skrev i helgen, på hele det nye sykehuset i Drammen er det «knapphet på pauserom».

Kristin Engløk er hovedtillitsvalgt i NSF for sykepleierne på Drammen sykehus.

– Det er rett og slett ikke nok arealer i det nye sykehuset. Derfor er det lagt opp til at pauserommene skal brukes til en rekke andre ting, fra status- og tverrfaglige møter til at det er satt inn rene arbeidsstasjoner på pauserommene, sier Engløk.

Nå kan NRK dokumentere at det ikke bare er snakk om knapphet. Det finnes rett og slett ikke dedikerte pauserom på avdelingene.

Ingen pauserom i henhold til Arbeidstilsynets krav

NRK har bedt Vestre Viken om å lage en oppdatert liste over alle avdelingene ved det nye sykehuset, og hvor mange pauserom hver enkelt avdeling har tilgang til.

Vi ba helseforetaket legge til grunn Arbeidstilsynets krav om at pauserom kun skal være dedikert pause:

«Pauserommet skal ikke ha annet utstyr eller innredning enn det som er knyttet til pauseromsfunksjonen. Det betyr at det som hovedregel ikke er akseptert å blande ulike funksjoner, som pauserom og møterom, i samme rom.»

I sin endelige oversikt har Vestre Viken laget en liste de kaller «Pauserom for ansatte i NSD», der 77 rom på avdelingene er fordelt etter følgende kategorier:

• Pause, møte: 50 rom
• Arbeidsrom, tverrfaglig: 24 rom
• Arbeidsrom, kjerneområde: 1 rom
• Opphold: 1 rom
• Pause m/tverrfaglig funksjoner: 1 rom

Ingen av rommene i oversikten til Vestre Viken er utelukkende dedikert til pause. På 24 av rommene i kategorien «Pause, møte» er det i tillegg satt inn arbeidsstasjon for at de ansatte skal kunne jobbe.

Rommet i kategorien «Opphold» er etter det NRK kjenner til, et stillerom for vakthavende leger der de kan gjennomføre blant annet telefonsamtaler med pasienter.

– Umulig å avvikle pausen

– Det blir umulig for de ansatte å finne roen, debrife og koble av. Det går ut over det kollegiale, ut over arbeidsmiljøet og ikke minst ut over de faglige diskusjonene, sier Kristin Engløk i NSF, og legger til at mange ansatte også opplever at rommene tiltenkt pause rett og slett er for små.

Hun understreker igjen at dette gjelder for samtlige av medlemmene hun snakker med, men peker likevel på de som går vakter på 12,5 timer som eksempel.

– De har krav på en og en halv times pause. 60 minutter av denne skal være sammenhengende og utelukkende brukes til å trekke seg helt tilbake, være avkoblet og hvile. Men sett at denne timen for eksempel sammenfaller med et møte, eller det sitter noen og jobber på rommet, så er det i praksis ikke mulig å avvikle pausen på pauserommet, sier hun.

15 ansatte på 16 kvadrat

NRK har fått tilsendt et fotografi, som viser 15 ansatte gjennomføre et statusmøte på et av de 16 kvm. store rommene i kategorien «Pause, møte».

Det avholdes flere statusmøter hver dag. Tipser ønsker ikke at bildet publiseres av hensyn til de ansatte.

Bildet er tatt fra inngangsdøren. På motsatt side dekker et vindu deler av veggen, foran vinduet er det plassert et møte/spisebord.

Det er fullt av ansatte rundt bordet. Også langs veggene på høyre og venstre side, er det fullt av ansatte som enten står eller sitter.

Slik NRK ser det, vil det ikke være mulig å avvikle en reell pause samtidig som det avholdes møte på rommet.

– På natten er det lettere å løse, da er det færre ansatte på jobb og flere rom tilgjengelig. Men på dagtid er dette en reell utfordring vi er nødt til å løse.

– Er det noen av medlemmene dine som sier noe positivt om det nye sykehuset?

– Sykehuset er jo rent estetisk veldig vakkert, med fine farger og en moderne stil innvendig. Men den generelle oppfatningen er at sykehuset er bygd for pasientene, ikke for de ansatte.

Vurderer å nekte 12,5-timers vakter

Etter norsk lov er det egentlig ikke tillatt med vakter over ni timer. Men arbeidsmiljøloven paragraf 10–5 åpner for at tillitsvalgte og arbeidsgiver likevel kan inngå avtale om vakter opp til 12,5 time, gitt visse betingelser – som for eksempel at «det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd».

Hvis NSF skal tillate vakter over ti timer, har de et tydelig krav om at et egnet pauserom skal være tilgjengelig.

For at man skal kunne holde seg årvåken gjennom hele vakten, er det avgjørende med gode pauser. Hvordan skal det legges til rette for at pausene lar seg gjennomføre? Det må blant annet være tilstrekkelig bemanning til å få avviklet pausene og det må være et egnet pauserom.

Norsk Sykepleierforbund Langvakter inntil 12,5 timer - Drøftinger

På bakgrunn av dette har fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Live Gusfre, i et intervju med Sykepleien, varslet at NSF ikke kommer til å godkjenne langvaktene med mindre Vestre Viken finner en bedre løsning for hvile.

– Grenser til det uforsvarlige

Tina Storsletten Nordstrøm er avdelingsleder for forbundsadvokatene i Fagforbundet. Dette «reagerer jeg ganske kraftig på», sier hun til NRK.

Tina Storsletten Nordstrøm er jurist og avdelingsleder i Fagforbundet. Hun mener situasjonen i Drammen grenser til det uforsvarlige.

– Sykehuset er en samfunnsfunksjon som har behov for reell restitusjon når de utfører sine arbeidsoppgaver. At de ikke har mulighet til pause og hvile, syns jeg er spesielt.

Nordstrøm peker på endringer i Arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. januar. Ifølge paragraf 4–3 har arbeidsgiver nå et tydeligere ansvar for det psykososiale miljøet.

Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. § 4-3 første ledd

– Et pauserom er en konkret, fysisk innretning som bidrar til det psykososiale arbeidsmiljøet og den mentale helsen på arbeidsplassen. I lys av dette, og lovendringen, grenser situasjonen i Drammen til det uforsvarlige, sier Nordstrøm.

Hun vil ikke uttale seg om situasjonen ved Drammen sykehus er et brudd på loven. Men hun er tydelig på at ansatte som ikke har betalt pause, har et rettslig krav på pauserom.

Har krav på pauserom

Ved Drammen sykehus er det en rekke vakter som ikke har betalt pause. Ifølge NSF har blant annet dagvakter på døgnområdene, og i varierende grad vakter ved poliklinikkene og dagbehandling, ikke betalt pause.

– Hvis man ikke har betalt pause, hvilke krav på pauserom har man da etter loven?

– Da er kravet at man skal kunne ha fritid. Så vil man ikke rekke hjem på en pause på en halvtime eller time, men man må kunne forlate arbeidsstedet. Dette må da ligge på en sånn måte at man skal kunne ha reell fritid, og man må da ha pauserom hvor man skal kunne trekke seg tilbake for å kunne ha tilnærmet fritid, uforstyrret fra arbeidsgiver.

– Men en stor kantine der ansatte kan trekke seg tilbake, som det for eksempel er i Drammen, er ikke det nok til å oppfylle kravet?

– Nei, jeg tenker ikke at en kantine på en stor virksomhet er nok til å oppfylle kravet.

– Så for å oppfylle kravet i loven, er de nødt til å ha pauserom på avdelingene?

– Ja, dersom de ikke får betalt for pausen.

– Funksjonene er uforenelige

Nordstrøm er krystallklar på at en kombinasjon av møterom og pauserom, ikke er i henhold til Arbeidstilsynets krav til pauserom.

– Et pauserom og et møterom skal oppfylle to helt forskjellige funksjoner ved en arbeidsplass. Hvis man kombinerer disse, blir rommene også utstyrt med en annen funksjonalitet enn det som ligger til grunn for funksjonen til rommet, og da blir disse to funksjonene i utgangspunktet uforenelige hvis man ser det i sammenheng med reelle pausemuligheter.

Nordstrøm viser også til forsvarlighetsstandarden i Arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. § 4-1 første ledd

– Ut fra de beskrivelsene vi har fått om forholdene ved Drammen sykehus, høres det ikke ut som man har oppnådd forsvarlighetsstandarden lovgiver legger opp til, avslutter Nordstrøm.

Erkjenner utfordringene

Vestre Viken er blitt fremlagt kritikken i denne saken. I en e-post til NRK fra kommunikasjonsavdelingen erkjenner de at det er utfordringer i «noen avdelinger/seksjoner».

– Det er rom i enkelte seksjoner og avdelinger hvor vi ser at bruken i praksis kan komme i konflikt med hovedregelen om at pauserom ikke skal kombineres med annen funksjon. Dette er en problemstilling vi tar alvorlig.

De viser til flere runder med arealjusteringer som bakgrunn for at rommene er lagt opp slik de er i dag.

Helseforetaket viser til at alle rommene er godkjent av Arbeidstilsynet i rammesøknaden, med unntak av multifunksjonsrommet ved fødeavdelingen som kom på plass senere. Dette rommet vil helseforetaket nå gå i dialog med Arbeidstilsynet for å få i orden.

Vestre Viken er likevel tydelige på at ansvaret ligger hos dem.

– Arbeidstilsynet skriver også i sitt vedtak at det er tiltakshaver/arbeidsgiver som har det løpende ansvaret for at lov- og forskriftskrav blir overholdt og at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende under bruk.

I de områdene hvor funksjonene kommer i konflikt med pause, skriver Vestre Viken, er det igangsatt et arbeid for å sikre god pauseavvikling.

– Både HMS-avdelingen, bedriftshelsetjenesten, vernetjenesten og tillitsvalgte er koblet på dette arbeidet. Det vil nedsettes egne arbeidsgrupper der dette er nødvendig.

Det jobbes nå systematisk, skriver de i e-posten, med å se på hvordan pauseavviklingen kan justeres. Dette innebærer ifølge Vestre Viken blant annet: