Herold

Innlegg i formannskapet i Lund tirsdag 3. februar, og spørsmål til ordfører.

Protokolltilførsel i sak 006/26: «Tildeling av Kulturpris 2025» i Levekårsutvalgets møte 29.01.2006 med følgende ordlyd og stemmeforklaring:

«Endring av statutter for utdeling av kulturpris ble endret i lukket møte utan forutgående saksbehandling.»

Hvorfor ble statutter for utdeling av kulturpris endret i lukket møte – uten forutgående saksbehandling med mulighet for allmenhetens innsyn i prosessen som ledet fram til en muntlig orientering fra administrasjonen under behandlingen av saken?

Det har i flere år vært kjent at ordfører mente det var på tide å igangsette en prosess med sikte på å modernisere kulturprisen i henhold til kommunens relativt nye visjon: «Alle gode ting er tre» (2023). Heller ikke undertegnede har motsatt seg dette.

Som tidligere ordfører (som delte ut den 19. prisen til Kjell Erfjord), og politiker med lang fartstid i politisk ledelse i Lund kommune, har jeg både sterkt eierskap til prisen og ikke minst stor respekt for den åpne og demokratiske prosessen som i sin tid førte fram til innstiftelsen av kulturprisen med tilhørende statutter/regler i januar 1987.

Siden 1987 har kulturprisen blitt utdelt 19 ganger, og i henhold til statuttene skal den bestå av statuett, diplom og gavesjekk på 5.000 kroner. Etter utlyst konkurranse (5 innsendte forslag) ble følgende vedtatt: «Statuett laget av kunstneren Hugo Watne med mottoet: «Å bygge sammen» og diplom utarbeidet av Hugo Watne.»

Daværende ordfører, Kjell Erfjord, stod for utdelingen av den første kulturprisen til Salve O. Salvesen.

På denne bakgrunn inviterte jeg kommunestyret til å komme med sine foreløpige tanker og refleksjoner om veien videre gjennom en interpellasjon, «Kulturprisen i Lund», i kommunestyrets møte 31. oktober 2024. Jeg utfordret ordføreren/kommunestyret på om de mente kulturprisen og sammensetningen av denne var utdatert, om pengebeløpet fortsatt burde være 5.000 kroner og om de gamle statuttene var å oppfatte som tidløse?

Svaret fra ordføreren parkerte imidlertid debatten, og jeg hadde heller ikke grunnlag verken for å stille tilleggsspørsmål eller fremme forslag til vedtak, da jeg der og da hadde full tillit til at prosessen ville bli håndtert både på en ryddig, forsvarlig og demokratisk måte i full åpenhet i henhold til vanlige saksbehandlingsregler og god forvaltning.

Ordføreren svarte følgende: «I vinter ble det protokollert i et formannskapsmøte (06.02.24) at ordfører jobber med sak om statuett til kommende kulturprisvinnere. Det har blitt tatt hånd om, og det jobbes godt med dette i administrasjonen, der de ser på utforming og modernisering, og har oppfordret publikum til å komme med innspill.

Sak kommer til levekårsutvalget, der det hører hjemme ifølge delegeringsreglementet. Og i levekår kan også de andre spørsmålene rundt pengebeløp og relevans drøftes og saksbehandles.»

I 2025 har det vært avholdt fem møter i levekårsutvalget. Til første møte i 2026 skulle LKU ta stilling til hvem som skulle tildeles Kulturprisen for 2025 på kulturkvelden i Lundetun 11. februar, noe som selvsagt er unntatt offentlighet. I tilhørende saksforelegg stod det ingen ting om hva prisen skulle innebære, heller ikke at prosessen med vurdering av eventuell alternativ, ny kulturpris var ferdigstilt og at administrasjonen ville vurdere å komme med et muntlig forslag i møtet.

Jeg la derfor til grunn at administrasjonen hadde «glemt» å ta med punktet i forslag til vedtak, og varslet i e-post medlemmene i LKU (26.01) at jeg ville fremme tilsvarende tilleggsforslag i møtet (29.01) som forrige gang saken var oppe i desember 2022:

«Prisen består av statuetten «Vi bygger sammen» av kunstneren Hugo Wathne, et diplom og en sjekk på kroner 5.000.» Kopi ble sendt administrasjonen, ordfører og varaordfører, som var utvalgsleder i det som forrige periode var oppvekst- og kulturutvalget.

Ingen gav tilbakemelding på e-posten, og derfor levde jeg fortsatt i den tro at dette tillegget i vedtaket bare var «glemt», helt til jeg hadde holdt mitt innlegg i det lukkede møtet og fremmet tilleggsforslaget, og andre medlemmer deretter fikk ordet.

Administrasjonen kunne da legge fram et muntlig forslag med beskrivelse av en alternativ kulturpris (ingen skisser/bilder eller kostnadsoverslag). Etter dette sa jeg tidlig ifra om i møtet at dette var helt uhørt, respektløs saksbehandling, og det eneste jeg kunne gjøre der og da, var å legge til en stemmeforklaring i form av en protokolltilførsel til flertallsvedtaket. For dette handlet ikke om det nye forslaget var godt eller bedre enn eksisterende kulturpris, men om forsvarlig saksbehandling, forankring, åpenhet og reell demokratisk involvering.

I ettertidens lys kan det imidlertid se ut som at dette ikke bare var «glemt», men bevisst unndratt saksbehandling og åpenhet for å unngå «støy»/meningsbrytning i det åpne rom.

Et naturlig spørsmål som stilles i ettertid er: Hvorfor gikk ikke kommunedirektøren til lederen, Helge Hamre, og bad ham sette en ekstra sak på saklisten, fordi saken om vurdering av alternativ til kulturpris var ferdigstilt og moden for behandling, - og med beskjed om at sakspapirer ville bli ettersendt så snart som mulig? (Dette blir gjort i alle kommuner en sjelden gang, inkludert Lund, hvis noe haster og det er avdekket en feil eller noe er «glemt».)

Eller var det ordføreren som krysset grensen og indirekte «instruerte» administrasjonen, fordi rutinene ikke var fulgt i henhold til svaret hun gav undertegnede i forbindelse med interpellasjonen?

Ytterligere to saker har nylig aktualisert bekymringen min for om administrasjonen har gode nok rutiner som sikrer god og aktuell informasjon til det politiske nivå snarest mulig og uten opphold. (Hvis noe vurderes som viktig, kan politikerne også varsles/informeres skriftlig utenom møtene, noe ordfører også kan gjøre i den grad hun blir kjent med noe som det er grunn til å tro vil være viktig for politikerne å bli informert om – før vi leser om det i avisen.)

Den ene saken jeg sikter til her, som er med på å rive ned tilliten til at administrasjonen har gode nok rutiner for å forberede og informere politikerne om saker som kommer, er den nylige saken om grov omsorgssvikt i Lund kommune, der pårørende/verge i sin fortvilelse valgte å gå til mediene på tross av alle krevende personvernhensyn.

Jeg likte svært dårlig å møte denne saken som lyn fra klar himmel på Agders nettside uten noen forutgående varsling eller informasjon. Som politiker ble jeg helt målløs da jeg leste at det ikke bare hadde vært ett tilsyn i denne saken, men flere, og at det fortsatt var pågående tilsyn for å sikre at kommunen kom opp med en plan som var forsvarlig og kunne forebygge nye avvik. Heller ikke Agders spørsmål til Lund kommune og svar fra kommunedirektøren, var vi informert om før alt «smalt» i avisen.

Den andre saken er i samme gate. På bakgrunn av oppslag i Stavanger Aftenblad om avvik innen helse og omsorg i Sør-Rogaland, bad jeg i LKUs møte i mai 2025 om at utvalget ble orientert om det samme som SA hadde mottatt i forbindelse med reportasjen. Av ulike årsaker fikk utvalget ikke denne presentasjonen tross to møter høsten 2025. Den stod heller ikke på saklisten til LKUs møte 29.01.26, men jeg etterlyste den under eventueltposten, og vi fikk endelig en god og grundig tilbakemelding fra administrasjonen, i tillegg til selve presentasjonen skriftlig på e-post sammen med protokollen.

Til slutt vil jeg bare vise til enda en prinsipiell sak som ble løftet høsten 2025, både i kommunestyret og i form av leserinnlegg i avisene, nemlig tidspunktet for fortløpende, oppdatert informasjon om status for økonomi og regnskap, eksemplifisert med 2. tertialrapport. Rutinene medførte at kommunestyret som formelt organ ikke fikk noen kvalitetssikret informasjon om den økonomiske utviklingen i budsjettåret per utgangen av august før kommunedirektøren i samme møte 4. november 2025, presenterte sitt forslag til budsjett for 2026 og handlingsplan for økonomiplanperioden.

Jeg ser derfor fram til ordførerens redegjørelse og svar på mine spørsmål. I den forbindelse har jeg også forventninger om at ordføreren tydelig slår fast hvilken standard og rutiner vi kan forvente oss i tilknytning til åpenhet, forsvarlig saksbehandling, involvering og informasjon til rett tid (uten opphold) resten av perioden.

Siden det nærmer seg valg, og nye innbyggere skal rekrutteres og motiveres til å stå på listene, er det avgjørende for meg å kunne trygge potensielle listekandidater at det vi har erfart, spesielt siste halvåret, aldri vil kunne skje igjen. Siden denne mangelen på gode nok rutiner, har fått konsekvenser, er dette en sak som har allmennhetens interesse for fullt ut å kunne forstå hva som har skjedd i «kulissene».

Oppgjør i levekår: – Det er tydelig at ikke alt er på stell