Herold

Mange boligeiere har fått en kraftig oppjustert verdi på boligen sin når regjeringen bruker markedsverdi av boliger til å beregne formueskatt.

Finansdepartementet la til grunn økte inntekter på drøye 400 millioner kroner i Statsbudsjettet, men oppdaterte beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at nettoprovenyet blir rundt én milliard kroner. Inntektene fra kommunal boligskatt kommer på toppen.

Konsekvensen

Den nye beregningsmodellen gjør at hundretusener av boligeiere nå får kraftig økt formuesskatt, og høyere eiendomsskatt. Endringene rammer ikke bare de som har råd til dyre boliger. Mange pensjonister med nedbetalte boliger opplever nå at de må betale tusenvis av kroner mer i skatt – til tross for at de ikke har fått «mer i lønn» eller økt kjøpekraft. Det er et skattepress som slår hardest mot dem som har minst å rutte med, og som i årevis har spart og jobbet for å eie sin egen bolig.

Eiendomsskatten i kommuner som har dette, kan også bli høyere, og det rammer vanlige boligeiere som betaler for et hjem, ikke et investeringsobjekt. Dette kommer i tillegg til en boligpolitikk der Norge sliter med å få opp byggetakten, øke boligtilbudet, og gjøre det lettere for førstegangskjøpere å komme inn på markedet. En ekstra skatt på boligverdi gir motsatt effekt: det reduserer kjøpekraften, øker usikkerheten, og demper investeringene i bygging og omsetning.

Hvorfor er dette feil vei å gå?

Det er flere prinsipielle motargumenter mot boligskattemodellen til regjeringen. Boligen er et hjem – ikke et skatteobjekt: Å skattlegge verdien av egen bolig (enten gjennom formue eller ny boligskatt) er en fundamental endring i hvordan vi ser på privat eierskap. Det legger en skattemessig byrde på noe som for folk flest er et livsprosjekt, ikke en finansinvestering.

Skatt på «bokført» verdi er urettferdig: Skatt basert på en statistisk beregnet markedsverdi vil nødvendigvis slå feil for mange. Mange boliger prises kunstig høyt på papiret, og skattytere må bruke tid og penger på å dokumentere lavere faktisk markedsverdi – en byrde som rammer svakere grupper hardest. Økonomisk ineffektivt: Skatter som øker kostnaden ved å eie bolig kan motvirke mobilitet i arbeidsmarkedet og investeringslyst. I et marked med allerede svakt tilbud og høye priser, er dette et unødvendig politisk inngrep

Frp er imot

Fremskrittspartiet er krystallklare på at boligen skal være et hjem, ikke et skatteobjekt, og at eiendomsskatt og andre skatter på bolig er usosiale. FrP foreslår derfor å: Fjerne eiendomsskatten helt. Gi folk større økonomisk frihet ved å redusere skatter og avgifter, inkludert halvere moms på matvarer og kutte drivstoffavgifter. Stanse sløsingen i statsbudsjettet som gjør at vanlige folks økonomi strammes inn for å finansiere andre prioriteringer.

Frp mener denne boligskatten er et symbol på at regjeringen har snudd ryggen til vanlige folk til fordel for mer inntekter i statskassen – på bekostning av egne velgere.