Katastrofe for Mette-Marit
Det norske folk vil bevare monarkiet, men det er delte oppfatninger om dem som representerer kongehuset.
Epstein-saken setter ikke bare kongehuset på ende. Hele Norge er fascinert og grepet av føljetongen. Ifølge meningsmålingen Norstat har gjennomført for Dagbladet og NRK, svarer 92 prosent av befolkningen at de kjenner til saken om kontakten mellom kronprinsesse Mette-Marit og den avdøde milliardæren Jeffery Epstein. Det er veldig høye tall. Derfor er det også all grunn for kongehuset til å ta de øvrige svarene i meningsmålingen på alvor.
Lyspunktet er selvsagt oppslutningen om monarkiet. Hele 66 prosent støtter monarkiet og bare 21 prosent ønsker en annen styreform. Det er ikke store forskjeller i oppfatning, verken når det gjelder kjønn, alder eller bosted, men oppslutningen er særlig sterk i distriktene og blant dem over 50 år.
Det er nytt med målinger som spesifikt tar opp rollen til kronprinsesse Mette-Marit. I henhold til tradisjon og konstitusjon blir hun vår neste dronning. Det er også tallene her som er mest nedslående, både for hoffet som sådan og for kronprinsessen. 44 prosent mener hun i liten eller svært liten grad er egnet til å ta over som dronning. Enda verre er det at 77 prosent har fått et mer negativt syn på Mette-Marit enn før saken begynte å rulle sist helg.
Målinger i andre medier bekrefter stemningen, selv om mange også har sympati med den hardt prøvede kronprinsessen. At Stortinget tirsdag, som vanlig, avviste grunnlovsforslaget om overgang til republikk, er en liten trøst. Det er likevel typisk at kongehuset fikk den diskusjonen midt oppi alt annet.
Fra tidligere vet vi at oppslutningen om kongehuset går opp og ned, litt i tråd med nyhetsbildet. Bråket rundt Märtha Louise og ektemannen Durek Verrett påvirket holdningen i 2024 og så seint som i desember i fjor svarte 30 prosent av de spurte i en dagbladmåling at saken mot Marius Borg Høiby har svekket tilliten til kongehuset.
All erfaring viser likevel at dette mer handler om kortvarige følelsesutbrudd i befolkningen enn varige, prinsipielle holdningsendringer. Derfor er slike enkelthendelser dårlig egnet som bakgrunn for diskusjonen om monarkiet. Skandaler er for øvrig ikke noe som er avgrenset til kongelige. Det skjer også med presidenter og andre statsoverhoder.
Hvis folk skal se forbi denne saken, krever det likevel en betydelig innsats fra kongehuset. Det gjelder kronprinsessen selv, men også kongen og kronprinsen. Resolutte beslutninger, kombinert med full åpenhet og alle kort på bordet, er nødvendig. Mens saken rulles opp videre, bør Mette-Marit nå bruke tid på å tenke gjennom hvordan dette i praksis kan gjøres.