Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

Takk for å få komme med innspill i skolestruktursaken som nå pågår i Kongsberg kommune.

Jeg er innflytter til Efteløt, og bodd her i snart 12 år, og fått to barn etter jeg kom hit. Å flytte ut på bygda er det beste jeg har gjort i mitt liv. Her bor vi omtrent midt i skogen og med verdens beste naturlige lekeplass utenfor døra.

Og det er mange som ønsker å leve og bo på denne måten. Norge er mer enn bare by og byliv, Norge har fjell, daler og topper, og mange ønsker å bo ute i distriktene. Felles for oss er at vi ønsker å leve der vi bor. Vi voksne kjører til byen for å jobbe, og etter hvert når barna blir ungdom tar de også bussen til Skrim ungdomsskole, men da er de eldre og mer robuste for denne bussturen.

I barneårene er nærskolen viktig, en skole barna trives veldig godt på i dag. Her bygges det vennskap på tvers av aldersgrupper og kjønn, de blir sett og det er ikke lett å stikke seg unna. Mange barn har ulike utfordringer, så små tette miljøer er godt for det sosiale. Og når de utvikler seg og vokser blir de klar for mer.

Barn er ulike, noen strever med å sitte i ro på plassen sin, noen strever med tall, noen har dysleksi eller andre lærevansker, og på en mindre skole tror jeg at de lettere blir fanget opp. Skal disse barna i tillegg sitte på en buss i ca. 45 minutter hver vei til og fra skolen, tror jeg at det skaper mer uro på skolen og mindre læring. Når de kommer hjem etter skoledagens slutt kommer det til å gå utover leksearbeidet.

Tapt fritid og hvile ender det også med. Ryker skolen, ryker snart fritidstilbudet i bygda også. Da er jeg redd for at mange barn slutter med organisert idrett. Noen orker ikke kjøre ut av bygda etter lekser og middag, for å dra på trening, og alle foreldre har ikke mulighet til å følge opp barna på aktiviteter når de ikke lengre kan svippe de på trening her i bygda. Mange kan i dag gå eller sykle til trening, men dette blir jo heller ingen mulighet om de må ut av bygda.

Jeg skjønner at det må gjøres noe innenfor det økonomiske, men det spares ikke på å legge ned en skole på bygda. Nå må man se hele mennesket og hva det gjør med folks helse med å komme med slik inngripen. Her må det heller vurderes hvor kommunen kan spare andre steder. I dette tilfelle som nå er foreslått blir det barna som betaler prisen på grunn av de voksnes bestemmelser, dersom skolen legges ned.

Det er liv laga å bo på bygda hvis du trives med ro, natur, et nært lokalsamfunn og en skole.

Skolen binder oss sammen i hverdag og til andre sosiale tilstelninger. Å begynne å feire 17. mai i Efteløt var fantastisk. Min første 17. mai her i Efteløt, så jeg svigermor hadde laget med seg smørbrødfat. Så fra andre året og som småbarnsmor startet jeg med dette selv også. Og siden da har min familie tatt turen fra Eiker-bygdene for å feire 17. mai i Efteløt. Jeg har fra min egen oppvekst feiret 17. mai ved andre ulike store skoler. Den store forskjellen jeg sitter igjen med fra Efteløt er en mindre stressende nasjonaldag, med samhold og også tid til de gode samtalene, og se ungene kose seg med barnas dag.

Skolen har årlig forestilling på sommeravslutningen. Her er hele skolen involvert med ulike roller, og mange vokser og kjenner på en enorm mestring som de kan bygge videre på i livet.

Under korona-pandemien hadde vi gode dager, med daglig lunsjer ute på tur i skogen. Når det åpnet opp for barna å komme i barnehagen avleverte vi barna på turplassen og hentet de på turplassen. Selv om det regnet hele dagen, hentet vi glade og fornøyde barn, som fortsatte utetiden hjemme til det var på tide å komme i seng.

Så vær så snill kjære Kongsberg kommune, ikke ta fra oss det gode livet på bygda. La barna får gå på nærskolen å vokse og gro der med tryggheten og gode relasjoner de trives med. Ikke ta fra de gleden av å gå på skole og stor lærelyst, med å gi de lange bussturer og mindre fritid og hvile. Vi vet alle hva psykisk helse og skolevegring kan koste samfunnet vårt.

Så se hele barnet, og la Efteløt skole bestå.