Herold

I stedet for å sette tydelige grenser, har vi begynt å unnskylde handlinger som skaper frykt hos andre.

Hvor trygg føler du deg egentlig når du går hjem om kvelden?

For mange unge er ikke dette et retorisk spørsmål, men en reell bekymring.

Det handler om å ta omveier, holde nøklene klare i hånda og håpe at ingenting skjer.

Om å se seg over skulderen, late som man snakker i telefonen og gå litt raskere enn man egentlig vil.

Slik burde det ikke være i et av verdens tryggeste land.

Likevel er det nettopp dette mange opplever.

Vi leser om ungdom som blir ranet på vei hjem fra trening. Om jenter som blir ropt etter og fulgt på bussholdeplasser. Om gjenger som tar over parker og torg, og gjør dem ubrukelige for alle andre.

1

Når Jonas Gahr Støre (Ap) snakker om trygghet, men virkeligheten oppleves stadig mer utrygg for mange, er det noe som ikke stemmer. Og da hjelper det ikke med flere forklaringer. Da trengs det handling.

Vi har vært så slække at vi har glemt å være rettferdige. I stedet for å sette tydelige grenser, har vi begynt å unnskylde handlinger som skaper frykt hos andre.

Når konsekvensene for gjerningspersonene uteblir, er det ofrene som betaler prisen.

Smartembed for https://www.dt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=77611

Tallene viser at dette ikke bare handler om følelser. I 2024 ble det anmeldt over 341.000 lovbrudd i Norge, en økning på rundt 4,1 prosent fra året før. Ungdom mellom 15 og 20 år er tydelig overrepresentert i kriminalstatistikken, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dette er ikke tall for å stemple mennesker, men for å vise at noe ikke fungerer.

Hvis systemet faktisk fungerte, hadde ikke så mange vært redde. Så enkelt er det.

I Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) mener vi at trygghet ikke er et koselig begrep. Det er en nødvendighet.

Derfor vil viha tydeligere reaksjoner og reelle konsekvenser for dem som bryter loven, ikke flere bortforklaringer.

2

Det betyr blant annet å fjerne kvantumsrabatten, gi voldsoffererstatning til ofrene og straffe dem som rømmer eller forsøker å rømme fra fengsel.

Utenlandske statsborgere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, må kunne utvises. Ikke av hevn, men av ansvar.

For statens viktigste oppgave er ikke å være snill. Den er å være rettferdig. Og rettferdighet betyr å beskytte dem som følger reglene.

Dette handler også om prioriteringer. Skattepengene våre skal gå til trygghet, ikke til å opprettholde systemer der risikoen for å bli tatt er lav, konsekvensene er svake, og gjentatt kriminalitet møtes med forståelse heller enn ansvar.

Når samfunnet måbruke stadig mer ressurser på kriminalitet, går det utover skole, helse og eldreomsorg. Mindre kriminalitet betyr også mindre offentlige utgifter, og på lang sikt lavere skatter for vanlige folk.

Flere debattinnlegg og kronikker

Jeg vil ikkevære redd på vei hjem. Det er et ganske lavt krav.

Ingen ungdom skalmåtte planlegge fluktruter i sitt eget nabolag. Trygghet er ikke et privilegium. Det er en rettighet. Og det er på tide at politikken faktisk gjenspeiler det.

-------

Andre saker fra dt.no

Gigasmell for norske sparere: Klar beskjed fra Kvadsheim: – Kan bli virkelig interessant

SISTE: Melder seg ut av SV: – Vil styrke venstresiden i Arbeiderpartiet

Siste: OL-håpet lever for Marte (26) – til tross for skrekkfall

-------

Sveins undertekst bruk