Herold

Barn har fortalt oss at de har lagt sammenkrøllet matpapir på pulten slik det skal se ut som om de har med seg matpakke på skolen.

Denne uken slippes de nye tallene fra SSB på vedvarende lavinntekt i Norge. Siden 2018 har prosenten vært 6,9 i Bodø, siste oppdatering ligger på 6,3 prosent. Helt konkret har vi 600-650 barn i lavinntektsfamilier i byen. Totalt utgjør dette antallet en hel skole fra 1-10 trinn.

Noen forteller oss at de har teipet hull i vinterstøvlene, andre har sagt de ikke lenger vil gå på fotball for da slipper foreldrene å betale for det.

«Vedvarende lavinntekt» er et mer presist mål på fattigdom og levekårsproblemer over tid enn «årlig lavinntekt», og fanger opp de som er «fastlåst» i en lavinntektssituasjon.

Det betyr at husholdningen har hatt en inntekt under 60 prosent av medianinntekten i Norge over tre år i strekk. Medianinntekten i 2024 var 676.100 kroner. 60 prosent av dette er at hele husholdningen sammenlagt tjener 405.660 eller mindre.

Ting som virker:Etter at barnetrygden hadde stått stille i 23 år bidro vi til å øke den i 2019. Det ser vi allerede at har en positiv effekt. Samtidig mener vi at en prisjustering av barnetrygden må forskriftsfestes i loven, slik at den i praksis tilpasses ting som matvarepriser, renter o.l. Barna bør IKKE være et forhandlingskort i budsjettrundene slik som tidligere. Justeringen av barnetrygden ble forhandlet frem i siste liten for årets statsbudsjett.

Hvordan har utviklingen vært?

Nasjonalt: Fra 2001 til 2020 økte gradvis antallet barn som vokste opp i fattige familier; fra 3,3 til 11,7 prosent (115.000).

I 2020 ble barnetrygden økt for første gang siden 1998. Resultatet av det så vi fra 2021, med en nedgang i andel barn som vokser opp i lavinntekt. Tendensen fortsatte, i takt med videre økning av barnetrygd. Ved målingen 2021-2023 var det 9,9 prosent (96.000) barn som vokste opp i en lavinntektsfamilie, mens vi i 2022-2024 ser en økning på 0,3 prosent etter at barna som har innvandret fra Ukraina telles med.

Forebygging:

Vi vet mange av barna får dårligere fysisk og psykisk helse. Det er vanskeligere å ha venner, og å konsentrere seg om skole. Forskning viser at barn som vokser opp i lavinntekt ligger to og et halvt år etter barn fra familiene med høyest inntekt når de går ut av grunnskolen. Det har konsekvenser for livet, og for arbeidslivet.

I Bodø møter vi i Kirkens Bymisjon dette med ulike tiltak. I forbindelse med pandemien begynte vi å kjøre ut mat i stedet for at folk hentet den hos oss. Mange av dem som tok kontakt var barnefamilier, av de 6-700 mottakerne vi har i dag er rundt 150 av dem barn.

På Skattkammeret på Mørkved tilbyr vi alle barn og unge både aktivitet, leksehjelp og måltider. For oss er dette en måte å også nå de vi vet trenger det. Helt konkret gir vi bort store mengder gratis klær, låner ut gratis aktivitetsutstyr og har en gavehylle med leker o.l. til barna. Midlene som frigis i familiene gjennom dette bidrar til at man kan kjøpe mer mat, eller faktisk ta en tur på kino. Ting som bidrar til å gjøre hverdagen bedre og mindre ulikhet.