Herold

I flere måneder visste Bane Nor at prosjektet kunne bli kraftig forsinket og langt dyrere enn planlagt. Selv hevder statsråden at han ikke satt på informasjonen.

Saken oppsummert:

• Bane Nor har i lang tid vært klar over store forsinkelser og kostnadsoverskridelser i dobbeltspor-prosjektet Sørli-Åkersvika.
• En ekstern rapport fra Dovre Group i mars 2025 anbefalte en økning i kostnadsrammen til over 12 milliarder kroner. Denne opplyses det ikke om i statsbudsjettet for 2026.
• Styret i Bane Nor uttrykte allerede våren 2025 bekymring over manglende informasjonsflyt og kritiserte håndteringen av prosjektet.
• Stortinget ble ikke tilstrekkelig informert om forsinkelsene og kostnadsøkningene, mener stortingsrepresentantene Geir Inge Lien (Sp) og Bård Hoksrud (Frp).
• Bane Nor har nå oppdatert prognosen for ferdigstillelse til 2032, og samferdselsministeren har satt i gang en ekstern gjennomgang av prosjektet.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

15. januar i år slo bomben ned: Dobbeltspor-prosjektet til Hamar blir fem år forsinket.

Men internt var det ingen bombe.

NRK har fått tilgang til rapporter og møteprotokoller som viser at forsinkelsen har vært kjent for Bane Nor i lang tid, og er langt mer dystert enn det som tidligere har vært kjent.

Selv karakteriserte styret i Bane Nor, allerede våren 2025, det som «svært bekymringsverdig» at informasjonen kom så sent, og fastslo at saken synliggjorde mangler ved informasjonsflyten.

Milliardsprekk

I mars 2025 la Dovre Group Consulting frem en ekstern kvalitetssikringsrapport (KS2), som feller en hard dom over kostnadsbildet og statusen i prosjektet Sørli-Åkersvika. NRK har fått innsyn i rapporten fra Samferdselsdepartementet.

Prosjektet mellom Sørli og Åkersvika omfatter 14 kilometer med dobbeltspor og ny stasjon på Stange. Nå er det full stans i prosjektet som er en del av InterCity-utbygging til Hamar.

I rapporten, som ble bestilt av Bane Nor, ble det anbefalt å øke kostnadsrammen til 12.036 millioner kroner (2024-kroner), altså litt over 12 milliarder kroner.

Det er nærmere 2,4 milliarder kroner mer enn rammen som ligger til grunn i statsbudsjettet for 2026. Anbefalingen er ikke omtalt i statsbudsjettet.

Denne rapporten ble sendt til Jernbanedirektoratet i tråd med vanlig saksgang, og ikke til Samferdselsdepartementet, opplyser prosjektsjef i Bane Nor, Anders Linnestad, til NRK.

Anders Linnestad, prosjektsjef i Bane Nor.

Selv vurderte Bane Nor, i en usikkerhetsanalyse omtalt i rapporten, kostnadsrammen til om lag 10,9 milliarder kroner, ifølge Dovre Groups rapport.

– Hensikten med å gjennomføre en EKS av store investeringsprosjekter er å få uavhengige vurderinger av risikobildet, og potensielle konsekvenser av dette. I dette tilfellet vurderte Dovre Group at risikoen var høyere totalt sett for prosjektet enn det prosjektet hadde lagt til grunn i interne vurderinger, svarer Linnestad.

NRK har stilt samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) spørsmål om hvorfor ikke kostnadsrammen ble økt i statsbudsjettet for 2026. Dette har han ikke svart på. Nygård har heller ikke svart på spørsmål om når han eventuelt først ble kjent med anbefalingen om å øke kostnadsrammen.

Les hele svaret til Linnestad nedenfor:

Dette svarer Bane Nor:

NRK har stilt Bane Nor en rekke spørsmål i saken. Prosjektsjef Anders Linnestad svarer på vegne av selskapet.

1. Allerede høsten 2024 pekte Bane Nors analyse på en ferdigstillelse i desember 2029, forutsatt «en rekke andre momenter». Mest sannsynlig anså de at banen ble ferdig sommeren 2030. Hvorfor har dette ikke tidligere blitt offentlig kjent? Svar: Prosjektet gjennomførte høsten 2024 en usikkerhetsanalyse (USA) av Sørli-Åkersvika-prosjektet som en del av en ekstern kvalitetssikringsprosess (EKS). EKS ble iverksatt av Bane NOR med bakgrunn i tidligere fremsendte risikovarsler om at prosjektet var forsinket ift. en åpning av dobbeltsporet i 2027. I tillegg ønsket Bane NOR å bygge helt over Åkersvika som en del av Sørli-Åkersvika og trengte en beslutning i Stortinget for å kunne utvide omfanget i prosjektet. Resultatene av denne prosessen ble kommunisert til Jernbanedirektoratet (JDIR).
2. Ble Samferdselsdepartementet orientert av Bane Nor om denne analysen? I så fall når? Svar: USA og EKS ble utarbeidet som en del av underlaget for søknaden om nye rammer for prosjektet. Dette ble sendt til JDIR våren 2025 i tråd med vanlig saksgang og prosedyre. Bane NOR har ikke sendt dette til Samferdselsdepartementet.
3. 1. januar 2026 uttalte prosjektdirektør i Bane Nor, Eirik H. Hansen, at de i hele 2025 hadde kommunisert til blant annet ordførerne om en forsinkelse til 2029. Hvorfor valgte Bane Nor å kommunisere et «best case»-scenario (2029) fremfor det analysen beskrev som det mest sannsynlige utfallet uten nye tiltak (2030)? Svar: Basert på en totalvurdering av prosessen beskrevet under spørsmål 1, var Bane NORs vurdering tidlig i 2025 at prosjektet som en del av en normal prosjektering og modningsprosess skulle greie å redusere de risikoene som analysene legger til grunn, og dermed kunne åpne dobbeltsporet i 2029. Som en konsekvens av at prosjektet ikke greide å redusere risikoen knyttet til forventede setninger på eksisterende bane i anleggsperioden, valgte Bane NOR høsten 2025 å stoppe prosessen beskrevet under spørsmål 1.
4. I Dovre Groups rapport anbefales det å øke kostnadsrammen (P85) for Sørli-Åkersvika til 12 036 mill. kroner (2024-kroner). Ble Samferdselsdepartementet på noe tidspunkt orientert om dette? Svar: USA og EKS ble utarbeidet som en del av underlaget for søknaden om nye rammer for prosjektet. Dette ble sendt til JDIR våren 2025 i tråd med vanlig saksgang og prosedyre. Bane NOR har ikke sendt dette til Samferdselsdepartementet.
5. Dovre Groups rapport viser at Bane Nors egen usikkerhetsanalyse lå over en milliard kroner lavere enn den eksterne vurderingen (10,9 mrd. mot 12 mrd. i P85). Hvorfor vurderte Bane Nor risikoen og kostnadene som lavere enn de eksterne? Svar: Hensikten med å gjennomføre en EKS av store investeringsprosjekter er å få uavhengige vurderinger av risikobildet, og potensielle konsekvenser av dette. I dette tilfellet vurderte Dovre Group at risikoen var høyere totalt sett for prosjektet enn det prosjektet hadde lagt til grunn i interne vurderinger.
6. I styremøtet 28. april 2025 karakteriserte styret det som «svært bekymringsverdig» at informasjonen om kostnadssprekken og forsinkelsen kom så sent. Er dette første gang styret ble orientert om en forsinkelse til 2030 og kostnadssprekk i prosjektet? Svar: Styret var informert om prosjektets nye prognoser for kostnader og ferdigstillelse i 2029 før dette styremøtet. Utsettelse og økning i kostnader på det tidspunkt var begrunnet i et annet risikobilde, enn det som nå har ledet til en prognose som peker mot åpning i 2032.

2030

Da Stortinget i høst, gjennom statsbudsjettet, ble opplyst om status for prosjektet, ble det opplyst om en forsinkelse på «minimum ett år».

Det til tross for at selskapet selv, i sin kommunikasjon til blant annet ordførerne i området, gjennom hele 2025 anslo ferdigstillelse i 2029 som realistisk.

Dette anslaget var derimot et «best case»-scenario, og forutsatte en rekke momenter.

I en analyse Bane Nor selv gjorde høsten 2024 ble det vurdert som mest sannsynlig, uten tiltak, med ferdigstillelse sommeren 2030.

Ifølge prosjektsjef Linnestad valgte selskapet å se bort fra 2030, da de håpet å løse problemene i prosjektet, noe de ikke greide.

Kritikk fra styret

Den 28. april 2025 var forsinkelsen og kostnadsøkningen på Sørli-Åkersvika oppe som sak i styremøtet til Bane Nor.

I protokollen fra møtet, som Samferdselsdepartementet har gitt NRK delvis innsyn i, kommer kritikken fra styret tydelig frem under deres kommentar til saken.

Styret bemerket at det er svært bekymringsverdig at dette kommer opp såpass sent. Styret bemerket at saken er svært alvorlig og at det synliggjør mangler knyttet til informasjonsflyt og styring av prosjektene.

Styrets kommentar Protokoll fra styremøte i Bane Nor SF 28. april 2025

Styret vedtok i møtet ny kostnads- og styringsramme for prosjektet. Selve summen er sladdet i protokollen.

I møtet ble det, som en egen sak, drøftet og besluttet hvilke temaer som skulle spilles inn til Samferdselsdepartementet. Det fremgår ikke av protokollen hvilke temaer som ble valgt.

Kopi av møtereferatet skal, ifølge protokollen, ha blitt sendt til Samferdselsdepartementet og Riksrevisjonen.

Ifølge Linnestad skal styret ha blitt informert om nye prognoser i forkant av dette møtet.

Vedtak:

Styret vedtar å anbefale følgende rammer for SÅ:

• Kostnadsramme (P85) XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX (2024 kroner endelig indeks).
• Styringsramme (P50) XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX (2024 kroner endelig indeks)
• Ibruktakelse av infrastrukturen i november 2029 med effektuttak fra R2031, hvilket gir avtalt ibruktakelse 2030.

Styret ber administrasjonen legge frem styrets anbefaling for Jernbanedirektoratet.

Summen er sladdet i dokumentet. NRK kjenner derfor ikke til hvilken sum det er snakk om.

Kilde: Protokoll fra styremøtet i Bane Nor SF den 28. april 2025

– Har orientert Stortinget

Samferdselsminister Nygård holder fast ved at han først ble orientert om forsinkelsene nå i januar, slik han tidligere har uttalt, både til NRK og i Stortinget.

– Jeg har vært kjent med at det har vært usikkerhet om fremdriften i prosjektet Sørli-Åkersvika og at det kunne bli en forsinkelse. Jeg har orientert Stortinget om dette i regjeringens budsjettforslag for både 2025 og 2026. Det er først nå Bane Nor har konkludert, og kommet med en oppdatert prognose, som dessverre peker på 2032, skriver Nygård i en e-post til NRK.

Nygård måtte i stortingets spørretime onsdag 28. januar svare på en rekke spørsmål om forsinkelsen.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) holder fast ved at han først ble kjent med forsinkelsene i januar 2026.

Nygård opplyser at han har tett dialog med Bane Nor, og at han har forsikret seg om at arbeidet pågår med uforminsket styrke.

– Jeg har uttrykt klare forventninger om at Bane Nor må vurdere alle muligheter for å redusere forsinkelsen. Jeg har også satt i gang arbeidet med en ekstern gjennomgang av prosjektet.

NRKs spørsmål til Nygård

NRK har stilt Jon-Ivar Nygård en rekke spørsmål i saken. Flere av disse har ikke blitt besvart.

Følgende spørsmål ble sendt til departementet 27. januar 2026:

1. Allerede høsten 2024 pekte Bane Nors analyse på en ferdigstillelse i desember 2029, forutsatt "en rekke andre momenter". Mest sannsynlig anså de at banen ble ferdig sommeren 2030. Når ble statsråden kjent med denne forsinkelsen i prosjektet?
2. Hvorfor har ikke Stortinget, gjennom statsbudsjettet for 2025 og/eller 2026, blitt orientert om alvoret og omfanget av denne forsinkelsen, da Prop. 1 S kun varslet om "minimum ett år"?
3. 1. januar 2026 uttalte prosjektdirektør i Bane Nor, Eirik H. Hansen, at de i hele 2025 hadde kommunisert til blant annet ordførerne om en forsinkelse til 2029. Ble statsråden informert om dette?
4. I Dovre Groups rapport anbefales det å øke kostnadsrammen (P85) for Sørli-Åkersvika til 12 036 mill. kroner (2024-kroner). Likevel er kostnadsrammen i statsbudsjettet for 2026 oppgitt til 9 659 mill. kroner. Hvorfor?
5. Når ble statsråden kjent med denne anbefalingen?
6. Mener statsråden/departementet at Bane Nor har orientert departementet i tråd med regelverket ved forsinkelser etc.?

Torsdag 28. januar stilte NRK spørsmål til Samferdselsdepartementetet om statsråden var kjent med vedtaket som styret i Bane Nor SF fattet i møtet den 28. april 2025 før januar 2026. Dette spørsmålet har ikke blitt besvart.

For leder av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud (Frp), virker det som forsinkelsen har kommet overraskende på Nygård.

– Det må stilles store spørsmålstegn ved kommunikasjonen, enten hos underliggende etater eller hos departementet, sier Hoksrud.

Leder av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud (Frp).

– Svært alvorlig

Hoksrud har i flere dager, etter at NRK tok kontakt, forsøkt å finne dokumentasjon for om Stortinget ble informert om den anbefalte kostnadsrammen og forsinkelsen til 2030.

– Det står at det er noen usikkerhet ved prosjektet i statsbudsjettet, men det er ikke godt nok.

Heller ikke Senterpartiets Geir Inge Lien kan se at Stortinget har blitt gjort kjent med dette, sett bort fra omtalen i årets statsbudsjett.

Geir Inge Lien (Sp) mener informasjonen om ny anbefalt kostnadsramme og forsinkelsen i prosjektet burde blitt gitt til Stortinget.

Dette mener Sp-politikeren, som har sittet i transport- og kommunikasjonskomiteen siden høsten 2021, er «svært alvorlig».

– Samferdselsministeren burde i det minste ha sørget for at Stortinget fikk informasjon om dette da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett, sier han.

Lien mener Stortinget bør få se hele bildet på hva som har skjedd i saken, og får støtte av sin komitéleder:

– Jeg forventer at statsråden kommer til Stortinget for å orientere, sier Hoksrud.

Nygård er forelagt kritikken fra Lien og Hoksrud, og holder fast ved at Stortinget, gjennom statsbudsjettet, har blitt orientert om risiko og mulighet for forsinkelser i prosjektet.

– Jeg har uttrykt klare forventninger om at Jernbanedirektoratet og Bane Nor må vurdere alle muligheter for å redusere forsinkelsen, skriver Nygård.