Herold

Den er blant landets mest brukte piller – men for noen kan det være en god grunn til å styre unna.

Kort fortalt

• En ny studie viser at aspirin ikke reduserer risikoen for kreft hos eldre over 70 år.
• Studien, publisert i Jama Oncology, viser at risikoen for kreftdød kan øke ved bruk av aspirin.
• Forskerne anbefaler ikke å starte med aspirin etter 70-årsalderen for kreftforebygging.
• Forskerne understreker at studien ikke gjelder personer som allerede bruker aspirin for andre helsemessige grunner.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Data fra Folkehelseinstituttets legemiddelstatistikk viser at acetylsalisylsyre - mest kjent som aspirin - er blant de mest brukte legemidlene i Norge.

Eldre bruker ofte aspirin fordi det kan redusere risikoen for blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag hos personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Aspirin har også lenge hatt et rykte for å beskytte mot kreft, særlig tarmkreft.

En ny stor studie viser at det ikke er lurt å starte med aspirin etter fylte 70 år for å forebygge kreft.

En fersk studie publisert i tidsskriftet Jama Oncology slår fast at risikoen for å dø av kreft faktisk kan øke.

Forskerne understreker at studien ikke gjelder personer som allerede bruker aspirin for andre helsemessige grunner, som forebygging av hjerteinfarkt eller hjerneslag. Disse bør fortsatt følge rådene fra legen sin, råder de.

Ikke lavere forekomst

- Lavdose-aspirin er ikke knyttet til lavere forekomst av kreft i eldre over lang tids oppfølging, skriver forskerne.

Studien er en del av det såkalte Aspree-prosjektet, som ble gjennomført i Australia og USA.

19 114 personer over 70 år ble fulgt i gjennomsnittlig 8,6 år.

Halvparten tok hundre milligram aspirin daglig. Resten fikk placebo, altså narrepiller.

Resultatet er tydelig: Aspirin reduserer ikke risikoen for å få kreft. Faktisk døde 15 prosent flere i aspirin-gruppa av kreft.

- Blant 19 114 eldre deltakere var lavdose-aspirin ikke knyttet til lavere krefthyppighet, men risikoen for å dø av kreft var betydelig høyere, melder forskerne.

Dette gjaldt særlig personer med langtkommen eller spredt kreft.

Dødeligheten økte flere år ut i oppfølgingen.

Hva er Aspree-prosjektet?

Aspress-prosjektet (forkortelse for ASPirin in Reducing Events in the Elderly) er en stor internasjonal forskningsstudie som undersøker hvordan daglig bruk av lavdose-aspirin påvirker helsen til friske eldre mennesker.

• Formål: Finne ut om en daglig lav dose aspirin kan forebygge sykdom og forlenge livet hos personer over 70 år.
• Varighet: Deltakerne ble fulgt i omtrent 9 år.
• Metode: Halvparten fikk 100 mg aspirin daglig, og halvparten fikk narrepille (placebo). Ingen visste hvilken gruppe de var i (dobbeltblind studie).

Forskerne så spesielt på dette:

• Kreft og kreftdødelighet
• Hjerte- og karsykdommer
• Funksjonsevne og demens
• Generell dødelighet hos eldre som ellers var friske

Alder kan spille en stor rolle

Forskerne tror grunnen kan være biologiske endringer som skjer med alderen.

Immunforsvaret svekkes, og kroppen får mer lavgradig betennelse.

Aspirin virker betennelsesdempende, men det kan være en ulempe for eldre.

- Hos eldre kan dette også svekke kroppens evne til å oppdage og bekjempe kreftceller, skriver forskerne.

Tidligere studier har vist at aspirin kan ha en beskyttende effekt mot kreft hos yngre, men dette ble ikke bekreftet i denne studien.

- I denne studien forsvant den fordelen helt når oppstarten skjedde etter 70-årsalderen.

Effekten forsvant når de sluttet

Etter at forsøksperioden var over og deltakerne sluttet å ta aspirin, ble dødeligheten lik i begge grupper.

Ifølge forskerne ble den økte risikoen for kreftrelatert død under forsøksperioden ikke observert etterpå som en varig effekt av aspirin.

- Resultatene tyder på at det ikke er anbefalt å starte en flerårig aspirinstrategi for å forebygge kreft hos eldre, skriver de.

- Å starte med daglig aspirin etter fylte 70 år for å forebygge kreft gir ingen dokumentert gevinst, og kan i stedet øke risikoen.

Symptomer på tarmkreft:

• Mange oppdager også blod i avføringen – enten friskt rødt blod eller mørkere, nesten svart avføring. Magesmerter, murring eller oppblåsthet, særlig i venstre side av magen, kan også være et tegn.
• Andre symptomer er uforklarlig vekttap, tretthet og slapphet, ofte som følge av lav blodprosent. Ved svulst i endetarmen kan man oppleve trykkfølelse eller følelsen av at noe er i veien.
• Symptomer på tarmkreft kan være diffuse og utvikle seg gradvis. En av de vanligste tegnene er endringer i avføringsmønster, som vedvarende diaré, forstoppelse eller følelsen av at tarmen ikke tømmes helt.
• Symptomene kan også skyldes mindre alvorlige tilstander, som hemoroider eller irritabel tarm, men hvis de varer i mer enn to til tre uker, bør lege kontaktes. Tidlig diagnose gir langt bedre behandlingsresultater.
• Kilde: Kreftforeningen

Kreftforeningen: Ingen reduksjon

Funnene i Jama Oncology er ikke alene om å kaste tvil over nytten av aspirin i kreftsammenheng.

En annen stor studie, ledet av kirurg og forsker Sheraz Yaqub ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, kommer ifølge Kreftforeningen til samme konklusjon – i en annen pasientgruppe.

- Jeg har trodd og håpet at aspirin vil hjelpe tarmkreftpasienter med spredning. Jeg tok feil. Men det er ikke noe nederlag, sier Yaqub.

ASAC-studien, som ble gjennomført over ti år i Norge, Danmark og Sverige, inkluderte 466 pasienter med tarmkreft som hadde spredt seg til levra.

Studien var både randomisert og dobbeltblind, og viste ingen effekt av aspirin på verken tilbakefall eller overlevelse.

Tvert imot antydet tallene at aspirin kan ha en svak negativ effekt i denne gruppa.

- Vi kan sette to streker under svaret. Samtidig er det viktig å dokumentere at aspirin, som for tiden hauses veldig opp, ikke har noen nytte for denne gruppen, sier Yaqub.

Også denne studien støtter konklusjonen fra JAMA Oncology:

Aspirin bør ikke brukes i håp om kreftbeskyttelse uten solid dokumentasjon, og særlig ikke hos eldre eller kreftpasienter med spredning.