Innbyggerundersøkelsen: Nordmenns tillit til offentlige forvaltning synker
Det er en økende tillit til regjeringen og Stortinget. Men tilliten til offentlig forvaltning går ned for andre gang på rad, viser ny undersøkelse.
Saken oppsummert:
- Tilliten til regjeringen og Stortinget øker, mens tilliten til offentlig forvaltning synker for andre gang på rad.
- 51 prosent av nordmenn har tillit til offentlig forvaltning, en nedgang på 11 prosentpoeng siden 2021.
- 92 prosent av nordmenn er fornøyde med å bo i Norge, men tilfredsheten med kommunene har falt med 10 prosentpoeng siden 2010.
- Undersøkelsen viser en dobling i nordmenns bekymring for krig, noe som kan skyldes den globale geopolitiske situasjonen.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
– Generelt har jeg relativt stor tillit til samfunnet, med noen unntak. Det er de som sitter på Stortinget, sier Rolf Bækkedal fra Fredrikstad.
Tirsdag ble Innbyggerundersøkelsen 2026 lagt fram. Rundt 16.000 nordmenn svarte på hvordan det er å bo i Norge høsten 2025.
Undersøkelsen lages av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) annethvert år.
Det kommer fram at nordmenns tillit til offentlig forvaltning synker for andre gang på rad.
Isabelle Mo fra Fredrikstad er ikke fornøyd med hvordan pengene i det offentlige forvaltes
– Jeg synes prioriteringene er feil. Kommunehus blir pusset opp, ungdomstilbud forsvinner og sykehjem får mindre penger, sier Mo.
Klar nedgang
Bare 51 prosent av innbyggerne oppgir at de har tillit til den offentlige forvaltningen. Det er nedgang på 11 prosentpoeng fra 2021.
– Alle som jobber med offentlig forvaltning må ta den nedgangen på alvor. Slik at folk har tillit til oss. Vi ser jo samtidig at tilfredsheten med tjenester er høy, sier leder for divisjon for styring, organisering og ledelse i DFØ, Hilde Nakken.
Etter en klar nedgang i 2021 og 2023, stiger nå tilliten til Stortinget og regjeringen igjen.
– Det vi ser er at i denne runden har tilliten til regjering økt med 10 prosentpoeng, sier Nakken
Les mer om hovedfunnene:
Tjenester på topp:
- Statlig: Høgskoler/universiteter og museer.
- Kommunalt: Brannvesen og folkebibliotek.
Tjenester på bunn:
- Statlig: Barne-, ungdoms- og familieetaten og Nav (men disse har fremgang).
- Kommunalt: Plan- og bygningskontoret og sykehjem.
Innbyggernes syn på fremtiden preges av geopolitisk uro og økonomi:
- Hva bør prioriteres? Helse og omsorg, forsvar og beredskap, samt skole/oppvekst.
- Største bekymringer: Inflasjon/levekostnader, tilstanden i helsevesenet, kriminalitet og krig. Bekymringen for krig er nesten doblet på to år.
- Livskvalitet: 92 prosent er fornøyde med å bo i Norge (stabilt), mens trivselen i egen kommune har sunket over tid (79 prosent).
Korrupsjon og Kunstig Intelligens (KI):
- Korrupsjon: Omtrent halvparten av innbyggerne tror det forekommer korrupsjon i stat og kommune. Dette er likevel en nedgang fra forrige måling.
- KI og personvern: 6 av 10 er bekymret for personvernet ved offentlig bruk av KI.
Kilde: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
9 av 10 er fornøyde med Norge
Helt siden 2010 har innbyggerne blitt spurt om de er fornøyde med å bo og leve i Norge og i kommunen.
92 prosent svarer at de er fornøyde med å bo og leve i Norge, mens 79 prosent svarer det samme om kommunen.
Hilde Nakken er leder for divisjon for styring, organisering og ledelse i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
– Undersøkelsen viser at ni av ti nordmenn er fornøyde med Norge som land å leve i, sier Nakken.
Når det gjelder kommunen, har det vært en tydeligere nedgang, og nivået ligger nå 10 prosentpoeng lavere enn i 2010.
Sendt ut til over 60.000
For åttende gang siden 2010 gjennomfører DFØ spørreundersøkelsen om hvordan det er å bo i Norge.
I undersøkelsen blir nordmenn blant annet spurt om:
- Tillit til offentlige institusjoner
- Tilfredshet med offentlige tjenester
- Tilfredshet med kommunen du bor i
- Det offentliges prioriteringer
- Politiske preferanser
Undersøkelsen gjennomføres hvert andre år.
Årets undersøkelse er sendt ut til 60.000 personer. Rundt 16.000 har svart på den.
Hva er Innbyggerundersøkelsen?
- Innbyggerundersøkelsen er en spørreundersøkelse som gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og økonomi hvert andre år.
- Undersøkelsen inneholder nordmenns vurderinger av en rekke offentlige tjenester både på kommunalt og nasjonalt nivå, holdninger til folkevalgte, tillitsnivået i befolkningen, og vurderinger av hvordan det er å bo i Norge og i kommunen.
- Formålet med Innbyggerundersøkelsen er å få innsikt i hvordan innbyggerne i Norge opplever det offentlige tjenestetilbudet over tid. Undersøkelsen har særlig fokus på innbyggeres tillit og tilfredshet med offentlige tjenester og institusjoner, og belyser forskjeller i oppfatninger blant ulike grupper.
Frykt for krig øker
Samtidig viser undersøkelsen en dobling i nordmenns bekymring for krig.
– Det er mange ting som kan påvirke svarene. Men dette kan jo ha en sammenheng med den geopolitiske situasjonen som var utfordrende på målingstidspunktet, sier Nakken.
Forrige undersøkelse i 2024, viste i tillegg at nordmenns tillit til hverandre ligger høyt sammenlignet med andre land.
Samtidig har andelen innbyggere som mener andre er til å stole på sunket.
Innbyggere med lavest tillit til andre, hadde også betydelig lavere tillit til offentlige institusjoner.
Den trenden er ikke nødvendigvis folk i Fredrikstad enige i.
– Jeg har stor tillit til folk. Det er sjelden man møter på folk man ikke kan stole på, syns jeg, sier Mo.
På spørsmål om hva han har høyest tillit til i det norske samfunnet er Rolf Bækkedal klokkeklar.
– Det er kongen. Han er en solid representant for det norske folk og for landet.