Herold

Tyske fabrikker, amerikanskeide mineraler og polske handelsblokkader. Nå diskuterer europeiske land et etterkrigsscenario i Ukraina, tror verdensledende ekspert.

Kort fortalt

Putin forsøker å bruke Trump for å frigjøre frosne russiske midler.

Russland-ekspert Mark Galeotti mener at krigen kan avsluttes i 2026, men det vil avdekke interessekonflikter.

Vestlige land diskuterer allerede hvordan frosne midler skal brukes etter krigen.

Vestlige land har ulike interesser i et etterkrigsscenario i Ukraina.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Forrige uke forsøkte Russlands president Vladimir Putin seg på en finte overfor USAs Donald Trump.

I statskontrollerte russiske medier luftet han muligheten for å betale prislappen på det mildt sagt kontroversielle Trump Peace Board, pålydende en milliard dollar, med midler USA har frosset som del av sanksjonene over Ukraina.

Den anerkjente militærtankesmia Institute for the Study of War skrev i en fersk analyse at Putin og Kreml også forsøker å benytte anledningen for å frigi mer av midlene USA har frosset som del av Ukraina-sanksjonene mot Putin-regimet.

- Putin prøver å bruke fredsrådet til å innsmigre seg hos Trump, og forhandle frigivelse av frosne russiske midler, skriver ISW.

Kan være slutt i år

Den britiske statsviteren og Russland-eksperten Mark Galeotti har uttalt til Dagbladet at han tror en slutt på krigen kan være realistisk i 2026.

I en X-melding forrige uke påpekte han sarkastisk at Putin heller kunne vært frekk nok til å be om å få finansiert milliardavgiften ved frigivelse av europeiske frosne midler.

«En rampete tanke: Putin godtar Trumps tilbud om å bli fast medlem av hans fredsråd for 1 milliard dollar – og sier at han vil betale det fra statlige midler som er frosset i Euroclear. Så hvis Donald vil ha pengene, må han få europeerne til å begynne å myke opp sanksjonene», skrev Galeotti.

- Han valgte det feige alternativet, stadfestet han etterpå.

Well, Putin took the wimpier option and instead is apparently proposing paying the billion from funds frozen in the US... https://t.co/eyjyMuEVnT— Mark Galeotti (@MarkGaleotti) January 22, 2026

Poenget hans var en spøk, men til Dagbladet sier Galeotti at dette tross alt illustrerer at Putin i praksis er varsom overfor Trump.

Varsomme

Å få Trump med på å presse Europa til å frigi sine midler, ville vært helt i tråd med russernes mål om å ytterligere skade samholdet mellom USA og Europa.

Men:

- Det ville vært et åpenbart forsøk på å bruke Trump som pressmiddel for å skape en form for splittelse mellom USA og Europa. Jeg tror russerne ville kalkulert, sannsynligvis med rette, at dette faktisk innebærer en risiko for å irritere Trump, sier Galeotti.

- Det er en idé noen kanskje har lekt med, men som ikke ble gjennomført. Russerne er overraskende forsiktige overfor Trump på en måte de ikke var med Biden.

Han ser imidlertid ikke på det som utenkelig at Trump kan gå med på å frigi en milliard dollar av de beslaglagte midlene i USA for å finansiere fredsrådsplassen.

Milliardbeløp

Hva som faktisk skal skje med midlene, er et spørsmål som uansett vil koke til overflaten.

Russiske penger, eiendom, luksusyachter og mer til er frosset i tusentalls milliarder i forskjellige Vestlige land. Estimatene varierer, men ligger typisk tilsvarende i størrelsesorden 3000 milliarder kroner totalt.

- Når krigen tar slutt, kommer også diskusjonene om hvordan disse pengene skal bli brukt, sier Galeotti.

Han er nesten helt sikker på at midlene uansett ikke skal tilbake i russiske hender. Vesten er stort sett forent om at ukrainerne skal få en god avtale.

Men en slutt på krigen betyr også at interessekonfliktene bobler til overflaten.

- Jeg snakket med en person i den britiske regjeringens sanksjonsteam, som sa at folk allerede begynner å tenke i etterkrigstermer, sier Galeotti.

Diskutert

Et stort spørsmål nå er hvem som får bruke penger i Ukraina, og hvem som får penger ut av Ukraina, tror han.

- Alt dette blir allerede diskutert. Dette er allerede områder der det finnes en karakteristisk blanding av enighet og splittelse i Vesten som helhet.

Men enkeltland tenker allerede på hva som faktisk er deres særlige interesse.

Fabrikker, mineraler og handelsstans

Han lister opp tre eksempler.

- Polakkene som tenker at vi må holde ukrainsk landbruk ute av den europeiske handelsblokken.

- Amerikanerne som tenker hvordan kan vi utnytte denne avtalen om mineraler under bakken som vi har.

- Tyskerne som tenker at Rheinmetall kommer til å få store økonomiske fordeler ved å bygge fabrikker i Ukraina med billig ukrainsk arbeidskraft.

Representanter fra USA, Ukraina og Russland hadde 23. og 24. januar samtaler i Abu Dhabi. Det planlegges nye samtaler i Istanbul.

Galeotti har imidlertid understreket at det ikke er sannsynlig at freden kommer som en direkte følge av Abu Dhabi-forhandlingene.

Les mer om hvordan han tror en slutt kan se ut i denne saken: