Herold

Her er oversikten over hvilke Nav-ytelser som økes - og når det skjer.

Kort fortalt

Nav-ytelser som alderspensjon og AAP justeres først til våren.

Grunnbeløpet, som påvirker utbetalinger, fastsettes i mai.

Arbeids- og inkluderingsministeren mener tallene over antall AAP-mottakere er for høye.

En firedel av AAP-mottakere gikk tilbake i arbeid i fjor.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Mottar du ytelser fra Nav og lurer på hvorfor beløpet på utbetalingene ikke har økt så langt i år?

I starten av året ble riktignok barnetillegget økt, fra 37 til 38 kroner per dag, og barnetrygden øker 1. februar. Men utbetalinger som alderspensjon, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd justeres ikke før til våren.

Trygdeoppgjøret er i mai

Det har den enkle forklaringen at økningen skjer først når grunnbeløpet, som Nav bruker ved beregning av ytelser, blant annet i forbindelse med pensjon og fødselspenger, oppjusteres i forbindelse med trygdeoppgjøret i andre halvdel av mai.

Da blir det klart hvordan satsene blir på de ulike stønadene det neste året. Første utbetaling med oppjustert beløp forventes dermed i juni.

I dag er grunnbeløpet 130 160 kroner, som er en økning på 6132 kroner, eller 4,94 prosent, fra 2024.

- Endringen i grunnbeløpet gir økning i flere av pengestøttene fra Nav fra 1. mai. Etterbetaling for mai blir i hovedsak utbetalt i løpet av juni måned. Oversikten under viser hvem økningen gjelder for og når pengene blir utbetalt, skriver Nav på sine nettsider.

Disse utbetalingene øker 1. mai

• Alderspensjon
• Arbeidsavklaringspenger
• Avtalefestet pensjon
• Barnepensjon
• Dagpenger
• Gjenlevendepensjon
• Foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, og svangerskapspenger*
• Krigspensjon og gammel yrkesskade
• Kvalifiseringsstønad
• Omstillingsstønad
• Omsorgspenger
• Opplæringspenger
• Overgangsstønad til enslig mor og far
• Pleiepenger
• Supplerende stønad
• Sykepenger
• Uføretrygd
• Yrkesskade

Antall på AAP øker

I fjor var det 169 000 nordmenn som mottok AAP. Det er en økning på 6,5 prosent fra 2024, og utgjør 4,7 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) mener at tallene er for høye.

- For mange ender lange sykefravær med AAP, og jeg mener det er mye å hente på bedre oppfølging, både av sykmeldte og AAP-mottakere, sa hun i en uttalelse til NTB tidligere denne måneden.

AAP er en støtte til dem med nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom. Dersom man bruker opp retten til sykepenger etter et år, går man over på AAP. Hensikten er å avklare arbeidsevnen.

Etter å ha vært på AAP gikk en fjerdedel tilbake i arbeid i fjor. En fjerdedel gikk over til uføretrygd, opplyser Nav.

Per november 2025 var det 374 800 personer som mottok uføretrygd. Det tilsvarer 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, viser tall fra Nav.