Herold

*Hadde jeg hatt *bedre kunstneriske evner, ville jeg malt fanden på veggen midt i Mosjøen. Et stort, ubehagelig og uutslettelig bilde – ikke for å skremme, men for å minne oss på at etterpåklokskap er den minst brukbare formen for klokskap.

Vi har allerede sett hva det koster å reagere for sent. Kampen om sykehuset er tapt. Ikke fordi vi ikke brydde oss, men fordi strategien vår var for dårlig fra første stund. Har vi evaluert det? Har vi lært nok til å stå sterkere i neste runde?

For nå står kampen om et DMS med akutt medisinsk avdeling i Mosjøen. Det er fortsatt mulig – men bare hvis vi viser kraft og vilje. Dagens sykehusstruktur er en papirkonstruksjon uten realisme og uten bærekraft. Vi må si det høyt før den faller sammen over oss.

Direktøren i Helgelandssykehuset virker å gå på lykkepillen. Hun evner ikke å se problemer noen steder. Selv når Mosjøen er helt uten helsehjelp, isolert av vær og vind, ser hun ikke problemer – Hun sier bare- Eg er blitt ranværing eg.

Våre innbyggere skriver, protesterer og kjemper. Men får de støtte fra det offisielle Vefsn? Tja. Svaret er ennå ikke beroligende.

Og mens vi ennå diskuterer sykehuset, står flyplassen vår plutselig på kanten av stupet. Skal vi virkelig vente enda en gang til døra smeller igjen? Når avgjørelsen er tatt, er kampen tapt. Bedre føre var er ikke bare et visdomsord – det er en strategi vi hittil har neglisjert.

Samtidig planlegges det nye luftslott på Baustein. Har vi vært nyttige idioter før – og er vi det igjen? Bergen Solution hadde aldri kunder. Likevel ble selskapet løftet fram, polert og presentert som en framtidsrettet mulighet – helt til lederen solgte seg ut på topp. Nå står Gen2Energy der med like tvilsomme forutsetninger.

For hva er det som skjer? Jo, aksjekurser må holdes oppe, og det gjøres best ved å skape tro og forventninger – ikke resultater. Møter, bilder, visjoner og store ord er gratis PR. Spørsmålet er hvor lenge Vefsn kommune skal være statister i andres markedsføring og kursdriving.

*Samtidig snakker *vi varmt om bolyst, men jobber mot oss selv med dårlig framkommelighet, parkeringskaos, nedleggelser og redusert tilgjengelighet. Jernbanen avvikles bit for bit, toget som var «sikkert som banken» er blitt et sjansespill – og bussen går bare når stjernene står riktig.

Det hender vi rett og slett sitter fast i Mosjøen. Ikke fly. Ikke tog. Kanskje vei. Kanskje buss. En kommune kan ikke bygge framtiden på kanskje.

*Så hva slags klokskap *skal styre oss? Den som kommer når skaden er skjedd – eller den som gjør at vi faktisk kan forme vår egen framtid? Vi må endelig forstå at det vi sår i dag, er det vi skal høste i morgen. Da kreves strategisk kløkt, mot og evne til å se hva som ligger foran oss av muligheter.

Til slutt, da bildet var ferdigmalt, var det ikke fanden som dukket opp. Det ble et bilde av håp – og en horisont med muligheter.