Nei til økte straffer
Regjeringen har sendt på høring forslag om å øke strafferammene for en rekke lovbrudd innen natur- og miljøforvaltningen. I Finnmark berører dette blant annet laksefiske, innlandsfiske og motorferdsel i utmark – områder der mange vanlige folk ferdes og forsøker å følge regelverket. Saken skal opp i fylkesutvalget i Finnmark fylkeskommune tirsdag 3. februar, der Finnmark fylkeskommune skal avgi sitt høringssvar.
Arbeiderpartiet vil i møte i fylkesutvalget, derfor fremme forslag om å beholde lovverk og straff på dagens nivå når det gjelder motorferdsel og laksefiske, og støtter ikke fylkeskommunedirektørene innstilling.
Vi kan ikke støtte de foreslåtte endringene slik de nå foreligger, verken slik de er foreslått av Klima- og miljødepartementet eller slik de støttes av fylkeskommunedirektøren. Flere av forslagene vil etter min vurdering stride mot den allmenne rettsoppfatningen. For meg handler dette først og fremst om forholdsmessighet og om hvilke virkemidler som faktisk virker.
Å heve strafferammene gir ikke nødvendigvis bedre etterlevelse, særlig innen laksefiske og motorferdsel, der mange regelbrudd skjer som følge av manglende informasjon, uoversiktlig regelverk eller rene misforståelser. I slike tilfeller er forebygging, opplæring og tilstedeværelse langt mer treffsikre virkemidler enn strengere straff.
Et godt eksempel på dette finner vi lokalt i Finnmark. Tana ATV- og Skuterforening har i en årrekke gjort en betydelig innsats for å bedre forholdene i utmarka. De har blant annet forbedret løypene slik at det er enklere å holde seg innenfor traseene, sørget for god løypemerking, regelmessig preparering og slodding, og dermed redusert behovet for å kjøre utenfor løypene. Dette har bidratt til tryggere og mer forutsigbar ferdsel i områder med sårbar natur. Slike tiltak har i praksis redusert belastningen på naturen, styrket etterlevelsen av regelverket og skapt et bedre samarbeid mellom brukere og forvaltning.
Dette viser at lokale lag og foreninger ofte sitter på både kunnskap og gjennomføringsevne som gir gode resultater, uten at man må ty til strengere straffer. Etter min vurdering bør derfor forebyggende arbeid, informasjon og samarbeid med lokale aktører prioriteres langt sterkere.
Det handler om bedre skilting, mer tilgjengelige og oppdaterte kart, tydelig veiledning i felt og reell involvering av brukere og frivillige organisasjoner. Når folk forstår reglene og opplever dem som rimelige, øker etterlevelsen av seg selv.
Vi er også kritisk til forslaget om å øke straffene i lakse- og innlandsfiskloven. Straffenivået ble allerede skjerpet i 2020, da Stortinget vedtok endringer som både økte strafferammene og innførte nye administrative reaksjoner. Det er fortsatt ikke gjort noen helhetlig evaluering av hvordan disse endringene har virket.
Likevel foreslås det nå ytterligere skjerpelser, uten at det er dokumentert at dagens regelverk og reaksjonsnivå er utilstrekkelig.
Forvaltning av villaksen bør i større grad handle om forståelige regler, bedre oppsyn og god informasjon, ikke om stadig strengere straff. De aller fleste fiskere ønsker å følge regelverket. Utfordringene i felt handler ofte om uklare bestemmelser, hyppige endringer og manglende tilstedeværelse fra myndighetene – ikke om straffens størrelse.
Vi mener forslaget legger for stor vekt på strengere straff for laksefiske og motorferdsel i utmark, og for liten vekt på informasjon, forebygging og praktisk forvaltning. Skal vi lykkes med å beskytte villaksen og redusere ulovlig motorferdsel, må vi bruke virkemidler som faktisk fungerer i praksis – ikke bare heve strafferammene.