Herold

NRK iscenesetter fortellingen om hva det samiske er og bør være.

Vi må snakke mer om NRK Sápmi,også med respekt for den viktige funksjonen NRK Sápmi har for språk og kultur. Det er i seg selv en grunn til at staten skjermer NRK Sápmi fra medieøkonomisk press.

Utfordringene for en etter hvert stor redaksjon, med rundt 100 ansatte, et av landets største mediehus, handler om struktur.

Samiske medier er selvfølgelig helt avgjørende for å ivareta samiske synsvinkler. Men hva er egentlig disse samiske synsvinklene i dag?

I NRK Sápmis tilfelle preges dekningenav geografisk og sosial nærhet til Sametinget i Karasjok, sammenfallende samiske eliter, og en kanal som legger mye kraft i å dekke maktens perspektiv.

Skjalg Fjellheim, bio

Det minner om noen av mekanismene som lå bak partipressen: Ikke nødvendigvis sensur – men lojalitet.

Kontrasten er tydelig:Der statsministeren og hans regjering møter hard og vedvarende kritikk selv for små feil, kan sametingspresidenten og hennes råd med få unntak ferdes nokså uforstyrret i samiske medier.

Ofte er nyhetene og reportasjene preget av fravær av mangfold i perspektivene. Det levnes liten tvil om hvem som får lov til å være premissleverandør, og hvem som får definere hva som er «samepolitiske utfordringer».

NRK Sápmi dekker kanskje politikk, men dekker de egentlig makt? Kildeutvalget i de store sakene fremstår godt samstemt med styringspartiet NSR.

Kysten og det sjøsamiske perspektiveter strukturelt fraværende. Samepolitikk har i praksis blitt indre Finnmark og reindrift. Mens fornorskningshistorien langs kysten, og andre samiske interesser, i stor grad underkommuniseres.

Det har visse likheter med sannhets- og forsoningsarbeidet, og slagsiden i forskning på samiske forhold. Kort sagt – hvem som har sikret seg en posisjon til å definere «samisk erfaring».

Reindriften er særlig interessant. For NRK Sápmi er dette en journalistisk unntakssone, sett bort fra et stort og forbilledlig arbeid journalist Eilif Aslaksen gjorde med å kartlegge reintallet tilbake i 2014. Etter dette har man simpelthen ikke dekket reindriften kritisk. Den er idealisert, og den er skjermet.

Til tross for dokumenterte utfordringer,for eksempel de årvisse rapportene fra Landbruksdepartementet, mangelen på lønnsomhet og avhengighet av statlige subsidier, pluss alle de konfliktene reindriften er involvert i når det gjelder natur, rovvilt, arealbruk og lokalsamfunn.

La oss slå fast at dette ikke er en bagatell eller et nisjespørsmål. Det er et demokratisk spørsmål, som handler om NRKs rolle i stort, om tilliten til mediene.

Utfordringen handler ikke bare om den lokale ledelsen i NRK Sápmi, men også NRK sentralt. Legger NRK til rette for en kulturell og politisk iscenesettelse av hva «det samiske» skal være?

Problemet er ikke at identitetsmarkørerene dekkes, men at dette regelmessig presenteres som det samiske normalbildet.

Et mangfoldig folk risikerer å bli redusert til et kulturelt ideal. Symboler kan bli viktigere enn levekår, næring og hverdagsutfordringer.

Det mest alvorlige er egentlig det som sjelden eller aldri løftes frem: levekårene, fraflyttingen og mangelen på et næringsgrunnlag, og ikke minst: Konsekvensene av fornorskningen for sjøsamiske samfunn. Det er særlig alvorlig sett i lys av oppfølgingen av sannhets- og forsoningskommisjonen.

Dette er ikke små temaer.Det er eksistensielle spørsmål for store deler av den samiske befolkningen, de som led mest under fornorskningen. Og det bør NRK tenke over, hvis målet er å integrere samiske spørsmål bedre i nasjonale sendinger.

NRK ser i dag ut til å ha gjort sitt valg. Det er å behandle reindriften mer som identitetsmarkør, enn som næring, samtidig som den politiske makten på Sametinget er godt befolket med representanter som er tilknyttet den samme næringen.

Kan vi over tid komme dit at NRK Sápmi utvikler en selvforståelse som handler om å være et kritisk, undersøkende medium for hele bredden i det samiske samfunnet?

Det kan hende. Men berøringsangsten for NRKs samiske virksomhet er forbløffende i norsk mediebransje. Selv om kritikk av et offentlig finansiert medium er en demokratisk plikt i pressen.

Det er interessant å observere hvordan TV-serien Heajastallan får fortjent hyllest for å ta et oppgjør med ubehagelig taushetskultur.

Regissøren har ploget vei i en samtale som kan komme til å gjøre vondt. Det betyr ikke at den ikke er nødvendig.