Melkøya: Motstanderne av elektrifisering gjør opp regning uten vert
En reservert kapasitet kan trekkes tilbake.
Et flertall på Stortinget av Frp, SV, Sp, Rødt, MDG og KrF prøver å stanse det pågående arbeidet med elektrifisering av Melkøya ved å be regjeringa «legge til rette for at Statnett frigir kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet». De vil støtte et slikt forslag når Stortinget seinere denne uka skal behandle ei innstilling fra energi- og miljøkomiteen.
Men her gjør de opp regning uten vert.
Statnett har reservert nettkapasitet på 350 MW (megawatt) til elektrifisering av Melkøya. Det skjedde etter at Equinor i 2019 hadde søkt om nettkapasitet. Reservasjon ble gitt idet Statnett fant det driftsmessig forsvarlig.
En reservert kapasitet kan trekkes tilbake. Men en slik tilbaketrekking kan ikke skje bare fordi Stortinget ønsker det. Adgangen til tilbaketrekking er regulert. I forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM). Etter NEM § 3-4 kan tilbaketrekking skje ved vesentlige endringer eller avvik i oppfyllelsen av modenhetskriteriene på grunn av forhold som den som har fått reservert nettkapasitet er ansvarlig for eller må bære risikoen for.
Forskriften innebærer at den som har fått reservert kapasitet må holde framdrift i eget prosjekt. Tilbaketrekking er kun aktuelt hvor det ikke kan sannsynliggjøres at det er behov for den reserverte kapasiteten.
Equinor oppfyller alle modenhetskriteriene. Herunder kravet til nødvendig framdrift i elektrifiseringsprosjektet. Det er ikke grunnlag i forskriften for å trekke tilbake nettkapasiteten på 350 MW.
Stortinget har sjøl trukket opp rammer for regjeringas adgang til å følge opp anmodningsvedtak fra Stortinget. De framgår av Retningslinjer om Regjeringens forhold til Stortinget fra desember 2022. Her framgår det at det ikke er mulig for regjeringa å følge opp et anmodningsvedtak som strider mot lov eller forskrift.
Regjeringa vil kunne endre forskriften slik at det blir en videre adgang til å trekke tilbake en reservert nettkapasitet. Men en endring for å oppfylle det flertallet på Stortinget nå ligger an til å ville vedta, vil stride mot Grunnlovens § 97 som setter forbud mot å gi en lov eller forskrift tilbakevirkende kraft.
Forbudet er riktignok ikke absolutt. Det avgjørende er om tilbakevirkninga er særlig urimelig eller urettferdig. Det vil ei tilbakevirkning åpenbart være i dette tilfelle. Det er tilstrekkelig å vise til at elektrifiseringsprosjektet for lengst er påbegynt. Bindende kontrakter er inngått. Fleire milliarder kroner er allerede investert.
Om Stortinget vedtar det som er annonsert, så vil med sikkerhet tilbakemeldinga fra regjeringa bli denne:
Det er ikke mulig å oppfylle vedtaket.
Løpet vil da i praksis være kjørt. Sikkert en sur nedtur for Rødt Sofie Marhaug og andre stortingsrepresentanter som opptrer som om de skulle være utsendt av Vår Herre og dermed besitte ubegrensa myndighet.
Og det vil sikkert komme trusler fra partier om mistillit. Men det vil overraske om et flertall på Stortinget vil støtte et mistillitsforslag basert på at regjeringa har motsatt seg å oppfylle et grunnlovsstridig vedtak.