Herold

Å legge ned Melkøya betyr at man sender krafta, arbeidsplassene og verdiskapingen ut av Finnmark.

Snøhvit er et gassfelt i Barentshavet som står for 5 prosent av norsk gasseksport. Hver femte dag går et skip med flytendegjort naturgass (LNG) fra Melkøya til Europa.

På ett år leverer anlegget energi til over seks millioner europeiske husholdninger, blant annet til Litauen, Estland og Latvia som har kuttet all russisk olje, gass og strøm. Anlegget er den største industribedriften i Nord-Norge.

For å få opp gassen er Equinor avhengig av å installere en kompressor som skal kontrollere trykket ut av Snøhvit-feltet. Det er det ikke nok strøm til med gassturbinene som står der i dag. Derfor har Equinor fått godkjent en omfattende ombygging av Melkøya, med blant annet økt tilgang til strøm for å drive anlegget videre.

Uten tilgang på strøm må anlegget legges ned i 2030. Med prosjektet Snøhvit Future forlenges anlegget mot 2060. Det skaper trygghet for gassleveransene til Europa, sikrer flere hundre arbeidsplasser og enorme ringvirkninger i hele Nord-Norge – som i Kirkenes i øst, i Alta og på Andøya.

Siden høsten 2023 har flere partier gått mot at Melkøya skulle få tillatelse til å legge om til kraft fra land. Argumentet har hele tiden vært at det er for mye å øke kraftforbruket i Finnmark med 300 MW, som er det Equinor har søkt og fått fra nettselskapet.

Nå ligger stortingsflertallet an til å vedta at de 350 megawattene heller skal tildeles noen andre. Dermed har de samme partiene undergravd hele argumentet sitt om at det ikke går an å øke kraftforbruket i Finnmark. Strøm til Melkøya er katastrofe, like mye strøm til noen andre går helt fint. Det gir ingen mening.

I realiteten handler dette om å trekke tilbake tillatelsen til industriprosjektet på Melkøya, fordi man fundamentalt trekker bort grunnlaget for hele investeringen og statens vedtak. Det gjør man flere år i etterkant, når milliarder av kroner er investert og arbeidet er halvveis gjennomført.

Det har mye større ringvirkninger enn bare for Melkøya. For alle som investerer penger eller driver bedrift i Norge er det et alvorlig varsko om at staten ikke kan stå ved sine vedtak. Tillatelser og konsesjoner betyr ingenting. Man har ingen trygghet for loven eller investeringer. Det er skadelig for hele næringslivet.

Stortingsflertallet ligger også an til å vedta noe som gir flere spørsmål enn svar. Stortingsflertallet vil ikke trekke tilbake tillatelsene til Melkøya, men de vil gi kraften videre til noen andre. Melkøya skal elektrifiseres, men ikke med strøm. Det er heller ingen automatikk i at kraften som er reservert til Melkøya kan komme noen andre i Finnmark til gode.

De som står først i køen er hydrogen, havbruk og datasenter i Nordland. Det er dette som er det virkelige kraftranet mot Finnmark – Stortinget vil torpedere Nord-Norges viktigste industribedrift og sende både krafta, arbeidsplassene og investeringene ut av Finnmark. Det er det siste Finnmark trenger. Vi må ta vare på industrien vi har og jobbe for flere.

Norge står midt i en viktig omstilling. Finnmark må snu trenden med utflytting og befolkningsnedgang, og vi må også ta ansvar for klimaendringene. Da trenger vi flere bein å stå på og at vi legger et grunnlag for at folk kan bo, leve og jobbe i Finnmark.

Da må vi få slutt på omkampene og være tydelige på at staten skal stå ved sine vedtak, og få fortgang i kritisk infrastruktur i Finnmark.