Herold

Evaluering avdekker flere kritiske funn.

PST og Oslo politidistrikt har gjennomført interne evalueringer etter drapet på Tamima Nibras Juhar på Kampen 24. august i fjor.

Hensikten har vært å identifisere læringspunkter som kan bidra til å styrke det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, skriver politiet selv i en pressemelding.

– Drapet på Tamima Nibras Juhar var en tragisk hendelse. I evalueringen har vi undersøkt om politiet kunne gjort noe annerledes, og hva vi kan lære for å stå bedre rustet i fremtiden. Arbeidet har avdekket flere viktige læringspunkter som kan bidra til å styrke det forebyggende arbeidet, sier Jane Bechmann Dahl som leder Felles enhet for forebygging ved Oslo politidistrikt.

– Jeg er redd for at folk glemmer Tamima. Glemmer navnet hennes og glemmer saken

– Ikke godt nok

Politiet har konkludert med at informasjonsflyten ikke var god nok:

– Etter en slik hendelse er det viktig at vi tar en grundig gjennomgang av hvordan vi som sikkerhetstjeneste har løst våre oppgaver. Gjerningspersonen var kjent for oss i PST i forkant av drapet. Vår evaluering har avdekket at informasjonsflyten mellom oss og andre aktører ikke fungerte godt nok, sier Jørgen Halvorsen, avsnittsleder for Forebyggende tiltak, kontraterroravdelingen i PST.

Familien til Tamima: – Hun måtte dø utelukkende fordi hun hadde en annen bakgrunn og hudfarge

Ønsker tydelige retningslinjer

Evalueringsrapporten er unntatt offentligheten. Den peker på at distriktet har høy kompetanse, men at arbeidet er delvis personavhengig, og at mangelen på felles systemstøtte og nasjonale standarder gjør feltet sårbart.

– Behovet for tydelige nasjonale retningslinjer, bedre tekniske løsninger for notoritet og klarere koordineringsstrukturer går igjen i evalueringen. Den viser også tydelig at forebygging ikke kan løses av politiet alene. Det krever en felles innsats mellom politi, kommune, helse – og velferdstjenester, barnevern og sivilsamfunn, sier Bechmann Dahl.

Evalueringen peker også blant annet på at det i dag ikke finnes nasjonale retningslinjer for politiets forebyggende arbeid på området radikalisering og voldelig ekstremisme.

Krevende med taushetsplikt

Videre kommer det fram at regelverket for taushetsplikt gjør samhandling mellom politi og helse krevende.

Samarbeidet med PST vurderes som godt, men avhenger i for stor grad av manuelle rutiner og enkeltpersoners initiativ. Varsling mellom Oslo politidistrikt og PST skjer ikke alltid automatisk, skriver politiet.

PSTs evaluering har gitt flere av de samme funnene som er beskrevet i rapporten fra Oslo politidistrikt. I sin evalueringsrapport trekker PST frem viktigheten av at alle involverte aktører har en situasjonsforståelse av et trusselelement som skal vurderes.

– PSTs evaluering viser at informasjonsdelingen mellom involverte aktører ikke ga et tilstrekkelig samlet situasjonsbilde, og at dette er et viktig læringspunkt for videre samhandling. Evalueringen gir ikke grunnlag for å fastslå hva utfallet kunne blitt med andre tiltak, men den peker på tydelige forbedringsområder i system og samhandling, sier Halvorsen fra PST.

Reelsvideoer SoMe – LEGG DENNE NEDERST I ALLE SAKER

Fortellingen om «de andre» er livsfarlig

Granskingen som gikk i svart: Over halvparten av rapporten er sladdet

Reagerer etter knusende rapport: – Blir sittende igjen med flere spørsmål enn svar