Herold

Klagers syn

Mediets syn

PFUs vurdering

Presenterte seg

Ubegrunnet

Dissens

*Drammens Tidende publiserte i juni 2025 en nyhetsartikkel om at programmet for Pridefeiringen fikk så mye hets at kommentarfeltet måtte stenges. *

Politiet advarte om utviklingen, og opplyste at antall anmeldelser om hatkriminalitet har økt kraftig. Avisen oppsøkte derfor flere av dem som hadde kommentert for å høre hva de egentlig mener.

Drammens Tidende møtte folkene i kommentarfeltet: – Du er for dum!

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at avisen opptrådte i strid med de presseetiske kravene til saklighet og omtanke da tre nettdebattanter ble oppsøkt hjemme og intervjuet om sine ytringer om Pride-feiringen.

Jon Helgheim klaget på vegne av de tre som ble oppsøkt og gjengitt i artikkelen. Klager mente avisen skapte et feil inntrykk av at de tre stod bak ytringer som førte til at kommentarfeltet ble stengt. Ytringene som artikkelen viser til, inneholdt ikke hets eller hatefulle kommentarer, som det var grunn til å koble til advarselen fra politiet, anførte klager.

Helgheim mener at de tre er privatpersoner som ble overrumplet av avisen i sitt eget hjem, uten mulighet til å forberede seg på hva de skulle svare på avisens spørsmål. De mest uheldige sitatene fra dem kom derfor i en situasjon de ikke skulle blitt satt i og på denne måten misbrukte avisen både kildenes manglende medieerfaring, uvitenhet, sviktende dømmekraft og sårbarhet, fremholdt klager.

At de hadde kommet med ytringer under fullt navn, kan ikke forsvare at de måtte finne seg i å bli hengt ut i en artikkel om hets og hatefulle kommentarer, med bilder og video fra hjemmene deres, mener Helgeim. En slik uthenging opplevdes ekstra belastende, og kan også ha avskrekkende effekt på andre fra å ytre seg kritisk eller ha avvikende meninger, mente klager.

Drammens Tidende påpekte at debattkultur og ytringer i kommentarfelt har en åpenbar samfunnsinteresse, spesielt i Pride-dekningen. Politiets uttalelser i artikkelen var knyttet til samfunnsutviklingen og økningen i anmeldelser av hatkriminalitet, ikke til de konkrete enkeltpersonene. Dette fremgikk tydelig av teksten, fremholdt avisen.

De omtalte var ikke tilfeldige personer, men aktive debattanter i avisens åpne kommentarfelt, både før og etter publisering av den innklagede artikkelen. Omtalen gjaldt kun ytringer de selv hadde fremsatt under fullt navn. Identifisering var derfor både naturlig og relevant. Avisen fremholdt at journalistene var tydelige på hvorfor de tok kontakt med de omtalte, og at de presenterte seg med navn og redaksjon, og identifiserte seg med pressekort. Ingen ble på noen måte presset til å delta. Redaksjonen anførte at de omtalte deretter fikk spørsmål helt uten konfronterende stil eller tone.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at ytringer i medienes kommentarfelt på Facebook er en del av samfunnsdebatten, og derfor noe pressen i utgangspunktet har rett til å informere om. PFU mener at det var relevant å oppsøke kilder til ytringer i et kommentarfelt, som ifølge avisen måtte stenges på grunn av hets etter en artikkel om det nye programmet til Drammen Pride. PFU slutter seg til avisens vurdering om at de som deltar i åpne kommentarfelt underfullt navn, som hovedregel må kunne identifiseres.

Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3 pålegger mediene å sørge for at premissene for samtalen eller kontakten er klargjort; kilder må få vite hva de bidrar til. I korrespondansen som er forelagt PFU, ser utvalget at journalistene presenterte seg som medarbeidere i Drammens Tidende og forklarte hvorfor de tok kontakt. I lys av dette finner ikke utvalget grunnlag for å konkludere med at premissene var uklare her. På generelt grunnlag peker PFU også på at det er normal arbeidsmetode for journalister å spørre på nytt, dersom en kilde i førsteomgang sier nei til å bli intervjuet.

Det presseetisk problematiske i denne saken, dreier seg ikke om identifiseringen eller hvordan redaksjonen tok kontakt, men om hvordan kildene ble fremstilt i artikkelen, mener PFU.

PFU viser til at kravene til saklighet og omtanke i VVP 4.1 innebærer at mediene har et grunnleggende ansvar for å vurdere om omtalen medfører en unødig belastning, veid opp mot den offentlige interessen for saken.

I dette tilfellet hadde temaet - hets og hatefulle ytringer - en åpenbar offentlig interesse. Utvalget ser at artikkelen kunne gi inntrykk av at kildene hadde kommet med tilsvarende ytringer. Slik PFU leser kommentarene deres, som ble gjengitt i artikkelen, var det ikke grunnlag for en slik kobling.

PFU forstår at kildene følte seg overrumplet, og at de opplevde å bli uthengt i artikkelen. Utvalget peker spesielt på den ene kildens uttalelser om homofile, men også hvordan de ble fremstilt gjennom bildebruken i artikkelen og i videoen. Kildene hadde ikke en rolle som berettiget eksponeringen i denne konteksten, og PFU konkluderer med at den fremstod uten tilstrekkelig omtanke for de omtalte.

Drammens Tidende har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.1.

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Kjetil H. Dale, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys

Det som kan være presseetisk problematisk i denne saken, dreier seg ikke om identifiseringen eller hvordan redaksjonen tok kontakt, men om hvordan kildene ble fremstilt i artikkelen. PFU viser til at kravene til saklighet og omtanke i VVP 4.1 innebærer at mediene har et grunnleggende ansvar for å vurdere om omtalen medfører en unødig belastning, veid opp mot den offentlige interessen for saken. I dette tilfellet hadde temaet – hets og hatefulle ytringer – en åpenbar offentlig interesse.

Mindretallet forstår at kildene kan føle seg overrumplet, og at de kan oppleve å bli hengt ut i artikkelen. Kildene har imidlertid kommentert med fullt navn i avisens kommentarfelt, og må regne med omtale. Mediets motivasjon for å ta kontakt med dem forklares ut fra konkrete meldinger de har publisert som siteres i teksten, og ikke til meldinger som har ført til stenging av kommentarfelt.

Mindretallet konkluderer under tvil at eksponeringen er innenfor presseetisk, jf. VVP 4.1. Drammens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Frode Hansen, Øyvind Kvalnes.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.