Herold

Øyelege mener flere hundre nordmenn har blitt fratatt førerkortet på feil grunnlag.

Birte Ulveseth tilbringer mye tid foran dataskjermen i jobben som innholdsprodusent, og våren 2023 merket 43-åringen at øynene var slitne. Hun ville skaffe seg et par databriller, og bestilte time hos optiker for synstest.

Det skulle vise seg å ha store konsekvenser for tobarnsmoren fra Skien.

Hos optikeren ble det gjennomført en rekke undersøkelser, og da det ble oppdaget noe unormalt på det ene øyet ble hun henvist til øyelege. Også der ble øynene til Ulveseth grundig sjekket.

Da øyelegen hadde undersøkt bildene, var beskjeden knusende: Førerkortet ble inndratt. På stedet.

– Jeg gråt og gråt

Ifølge øyelegen var det mistanke om øyesykdommen retinitis pigmentosa.

– Jeg kom dit helt uforberedt. Jeg ble sendt avgårde derfra, og jeg gråt og gråt. Bilen måtte stå igjen hos øyelegen. Det var veldig brutalt, forteller Ulveseth til Nettavisen.

Noen måneder senere skulle det vise seg at Ulveseth ikke hadde den arvelige sykdommen retinitis pigmentosa, men en skade på øynene som hun trolig har hatt i flere tiår. Da hun var 18 år, var hun involvert i en alvorlig bilulykke, som passasjer, og etter ulykken ble øynene aldri sjekket. Ifølge øyelegen stammer skaden på synsfeltet, også kalt et synsutfall, enten fra ulykken, eller så er den medfødt.

Ulveseth har imidlertid aldri merket noe til skaden, og hadde hatt førerkortet i 24 år før den skjebnesvangre legetimen i mars 2023.

Plutselig måtte hun få hverdagen til å gå rundt uten bil.

– Jeg har to barn på ni og 13 år. Jeg får ikke dratt på tur med dem, kjørt dem til fotballkamper eller bursdager. Dette har vært en stor inngripen i livet, og jeg har mistet friheten min.

Felt på omdiskutert test

En av testene Ulveseth måtte gjennom på sykehuset, er den såkalte Esterman-testen. Siden 2016 har denne testen vært utslagsgivende for hvem som får beholde førerretten og ikke i Norge. Testen har flere ganger blitt kritisert av eksperter, som mener den ikke er egnet for å vurdere hvem som trygt kan ferdes i trafikken.

Thea Melsen Sudmann er forsker og øyelege på Ullevål universitetssykehus, og har nylig sendt inn sin doktoravhandling som slår fast at resultatene fra Esterman-testen gir nesten like tilfeldige svar som hvis man skulle slått kron eller mynt.

Hun sier til Nettavisen at situasjonen til Ulveseth ikke er unik.

– Denne historien har jeg dessverre hørt mange ganger. Mange har blitt fratatt førerretten etter innstrammingen som kom i 2016, og vi vet det er flere som vil bli rammet i påvente av at Helsedirektoratet får vurdert regelverket og dagens praksis.

theabio

Esterman-testen måler sidesynet, og går ut på at man skal sitte med hodet inni et apparat, se rett frem på en buet skjerm og trykke på en knapp hver gang man ser et lysglimt. Totalt, i løpet av tre minutter, sender permiteren ut 120 korte lysglimt.

Det er lite som skal til før testen ikke blir godkjent. Dagsformen din, eller om du er nervøs, har mye å si for hvordan du presterer. Mye står på spill.

– Testen er så juridisk bindende at selv med et nesten normalt resultat, hvor man mangler èn sentral prikk av 120, så blir ikke testen godkjent. Dagsform eller nervøsitet kan har mye å si for hvordan man presterer, sier Melsen Sudmann, og legger til:

– Som helsepersonell er øyeleger og optikere pålagt å følge regelverket for å ivareta trafikksikkerheten, men når testen har vist seg å ha så dårlig sammenheng med faktiske kjøreferdigheter, så må det etableres en mulighet til å henvise til praktisk kjørevurdering.

Umiddelbart avslag

Dersom man ikke består testen, får man muntlig kjøreforbud på stedet, men blir bedt om å komme tilbake noen dager senere og ta den på nytt. Om du fremdeles ikke består testen, er legen pålagt å varsle politiet og Statsforvalter om at du ikke lenger kan kjøre bil.

Avgjørelsen er stort sett irreversibel, med mindre du klager til Statsforvalteren og får medhold. Det har Ulveseth prøvd. I klagen la hun ved spesialisterklæringen hun fikk fra en øyelege på Ullevål universitetssykehus, hvor det blant annet står at skaden på Ulveseths øyne er så liten at det anbefales å gi henne dispensasjon til å kjøre bil.

– Jeg fikk avslag på klagen umiddelbart. De ser ikke på hver sak individuelt: Hvis du har et utfall, mister du lappen uansett.

I avslagsbrevet Ulveseth fikk av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, som Nettavisen har sett, slås det fast at hun ikke oppfyller helsekravene i førerkortforskriften, og at politiet bør inndra førerretten for alle klasser. Få uker etter brevet fra Statsforvalteren falt politiet ned på samme konklusjon.

Overfor Nettavisen bekrefter Statsforvalteren i Vestfold og Telemark at det er faglig uenighet om de nåværende reglene er gode nok.

– Flere spesialister mener nåværende målemetode er for streng. Det jobbes med å se på mulige regelendringer, sier Sigmund Skei, fylkeslege og avdelingsdirektør ved helse- og omsorgsavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Vil vurdere helsekravene

Melsen Sudmann ved Oslo Universitetssykehus understreker at både sykepleiere, optikere og øyeleger jobber for å gi pasientene best mulig utgangspunkt for å bestå testen. Alle skal få gode instruksjoner på hvordan testen fungerer, sitte behagelig, og muligheten til å ta den på nytt.

– Regelverket er lett å håndheve; stryker man på Esterman-testen, oppfyller man ikke helsekravene. Utfordringene oppstår når testen ikke måler det den bør måle og vi ikke har mulighet til å henvise til praktisk kjørevurdering.

Nå håper Melsen Sudmann at Helsedirektoratet vil åpne opp unntaksbestemmelsen i regelverket, blant annet for at det skal bli mulig å gjøre individuelle og faktiske kjørevuderinger, slik at førerkort kan gis til de personene som har synsutfall, men som fremdeles er egnet til kjøre bil.

helenbio

Melsen Sudmann opplever at Helsedirektoratet er positive til å revurdere dagens praksis. Til Nettavisen sier Helen Brandstorp i Helsedirektoratet dette om hvorfor de nå ser på helsekravene på nytt:

– Bakgrunnen for at vi nå vurderer helsekravene til synsfeltutfall er faglige innspill, ny forskning på området og henvendelser fra organisasjoner som representerer personer med synsfeltutfall.

Brandstorp er divisjonsdirektør for kommunale tjenester og beredskap i Helsedirektoratet.

– Burde gått på Nille

Hun mener det ikke er grunnlag for å slå fast at noen har mistet førerretten ved en feil.

– De avgjørelsene som er tatt, skal være fattet etter gjeldende regelverk. Vi ser nå på om det er behov for å endre helsekravene, inkludert hvilke metoder som skal inngå i vurderingen av disse.

Enn så lenge må Ulveseth akseptere at den tilfeldige synstesten hos optikeren kostet henne dyrt. Håpet om å få førerretten tilbake er ennå sterkt, men èn ting er hun tydelig på:

– Jeg skulle aldri gått til optiker og tatt synstest. Hadde jeg bare gått på Nille eller Clas Ohlson og kjøpt databriller hadde ikke dette skjedd.

poll

– Folk tør ikke sjekke seg

Hun sier at hun vet om mange som nå vegrer seg for å få sjekket synet, i frykt for å havne i samme situasjon som henne.

– Ingen jeg kjenner tør å gå og sjekke seg. Det er ganske heftig. Da får man jo heller ikke avdekket om det er noe alvorlig galt med øynene sine.

At folk er redde for å dra til øyelegen mener Melsen Sudmann er alvorlig.

– Vi skal ikke ha et regelverk som urimelig fratar egnede sjåfører førerkortet. Vi er selvfølgelig opptatt av trafikksikkerhet, og følger både regelverk og lovendringer fra Helsedirektoratet men det kan ikke være sånn at det sprer seg frykt blant folk for å gjennomføre synsundersøkelser. Vi trenger god øyehelse i befolkningen, og det er mange som skulle ønske de hadde blitt undersøkt tidligere, så mer syn kunne vært spart. Her gjør optikerne en viktig jobb.

bio