Herold

Klimakrise, my ass. Det er nesten så jeg blir vaksinemotstander, og tror at Jonas og Jens er kjøpt og betalt av EU.

Kulda har lagt seg over store deler av landet. Det er som om Terminator har festet nakkegrep. Hver eneste dag. Umulig å komme seg fri.

Ok, det er vakkert ute. Ferdig snakket om det. Himmelen har de nydeligste farger. Nordlys og gode greier. Men nordlyset kan vi jo se på Youtube, også. Etter hvert har det blitt en vane, omtrent som månen. Det liksom bare er der.

Kuldesjokk og morgenkaffe

Det er altså kaldt. Å komme seg ut av senga om morgenen er en prøvelse. Selv ikke tanken på kaffe tenner livsgnisten.

Bikkja, som normalt elsker turer, er tregere enn togtrafikken i landet vårt. Langsom, med andre ord. Og etter en kort luftetur føler jeg meg som Jack Nicholson i sluttscenen i «Ondskapens Hotell,» da han frøs til is i labyrinten.

Dette er mot normalt, som Leif Juster snakket om i sin ikoniske sketsj. Skjønt, hva er normalen? Vel, normalen er i hvert fall ikke å sitte med følelsen av hver dag våkne til finsk fjernsynsteater anno 70-tallet, eller være en del av «Night´s Watch» i «Game of Thrones.»

Peiskos og strømregning

Vakkert er det, som sagt. Men behagelig? Å nei.

Det er jo koselig å fyre på peisen, sitte under et ullpledd med en kopp te og lese den siste boka til Karl Ove Knausgård. Men det er også koselig å lese Knausgård uten fleece, med et glass Pepsi Max uten å bekymre seg over strømprisene.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=77221

Bedre enn sludd og slaps

Man kan bli konspirasjonsteoretiker av mindre. Klimakrise, my ass. Det er nesten så jeg blir vaksinemotstander i tillegg, og tror at Jonas og Jens er kjøpt og betalt av EU.

Selvsagt er dette å foretrekke framfor 0 grader, sludd og slaps, eller massive snøfall som du aldri får måket ferdig. Men jeg spør meg hva vi nordmenn har gjort som til stadighet skal straffes med enten mildt drittvær, eller sprengkulde.

Klimakrise og norsk drittvær

Hva er galt med blå himmel og fire kalde over en lengre periode. Gjerne med et og annet snøfall innimellom, slik at skiføret holder seg. Jeg kan ikke huske når det sist inntraff. Hvorfor kan ikke det være normalen?

Vinteren i Norge føles stort sett som en kvinne i overgangsalderen. Eller en bitter incel-mann som sitter i kjellermørket og lirer av seg hatefulle ytringer på nettet. Stabil ustabil. Eller ustabil stabil. Eller noe sånt. Hadde det eksistert østrogen mot værskifter på blåresept, hadde Norge fått utskrevet det. Umiddelbart.

Som krigen i Ukraina?

Det er bare å holde ut. Man må sammenlikne, som Ingmar i den svenske filmklassikeren «Mitt liv som hund» brukte å si, for å trøste seg selv. Det er alltid noen som har det verre. Likevel, vi kan ikke sammenlikne alt med sultne barn i Afrika og krigen i Ukraina.

Vi må jo få lide, vi også. Litt i hvert fall.

Stillongs på 17. mai

Men det verste er jo sannsynligvis at vi har verre ting i vente hva været angår. Jeg sitter med en uggen følelse av at etter denne kuldeperioden går vi over i noen uker med slaps og hålke og dårlig brøyting. Avløst av en sedvanlig iskald vår med stillongs under bunaden på 17 mai. Hurra, liksom.