Herold

Det gjør noe med debatten når oppriktig arbeid for fellesskapet blir tolket som særinteresse. Slik var opplevelsen i formannskapet i Bamble, hvor jeg var tilskuer.

Et moralsk ansvar

Miljøhensyn handler om opprydding, ikke om å bevare en ødelagt strandlinje

Langesund tiltrekker seg allerede folk

Jeg må være ærlig. Noen ganger blir man motløs som lokalpolitiker. Ikke fordi engasjementet forsvinner, men fordi det å stå opp for lokalsamfunnet sitt plutselig blir tolket som noe helt annet. Slik opplevde jeg det i formannskapet i Bamble torsdag, hvor jeg var tilskuer.

*Bystranda i Langesund har vært vedtatt i mange år. Selv om noen nå forsøker å skape et annet inntrykk, har dette prosjektet ligget fast og vært politisk vedtatt lenge. *

Den er en del av det politiske kompromisset rundt utbyggingen på Smietangen. Det området som skulle tilbake til innbyggerne, en grønn lunge, et sentralt rekreasjonsområde og fri tilgang til sjøen for alle.

Når det nå blir påstått at dette handler om særinteresser eller personlig vinning, treffer det feil.

Jeg bor i Langesund, ja, men jeg står i denne saken fordi jeg bryr meg om hele Bamble. Hadde jeg vært ute etter egen gevinst, ville det vært en fordel for meg om området på Smietangen ble tilbakeført til utbyggingen. Det ønsker jeg ikke.

Dette skal være folkets område. Det var hele poenget.

Vi vet at grunnen er forurenset, og at dette er kommunal eiendom. Uansett hva som skjer videre, må massene skiftes ut. Når vi først gjør den jobben, er det både logisk og ansvarlig å tilbakeføre området som en grønn, trygg park med gress, trær og gode møteplasser.

Og når det gjelder det lille, fine fiskerhuset som Kystkulturguttene har restaurert, brukt hundrevis av timer på og hentet inn stiftelsesmidler til, så er dette en solskinnshistorie. De har gjort en strålende jobb. I dag står huset på en parkeringsplass, men alle som har fulgt prosessen vet at planen alltid har vært at det skal inn på bystranda, som et lite smykke i området.

Derfor er det oppsiktsvekkende når saken møtes med spørsmål som «hvem eier egentlig huset?».

Når erfarne politikere reduserer dette til et spørsmål om ansvarskyving, i stedet for å anerkjenne den enorme frivillige innsatsen som er lagt ned, så blir jeg oppriktig forundret. Hvorfor spør man på den måten?

Fordi man egentlig ikke ønsker å ta ansvar for å plassere huset der det var planlagt? Fordi man ikke vil løfte fram frivilligheten?

Det lille fiskerhuset burde vært hyllet. Det er et nydelig bidrag til kulturhistorien vår og en mulighet for aktivitet og formidling. Da er det synd når diskusjonen koker ned til «hvem har ansvaret?», i stedet for «hvordan løser vi dette sammen?».

Og så må jeg stille et lite spørsmål. Dette er en gammel industritomt hvor vi vet at det ligger giftstoffer i bakken. Når noen da uttrykker sterk bekymring for at vi «ikke får gjøre noe i strandsonen», så må vi være ærlige. Det er neppe dagens strandlinje, med steiner, skrot og rester fra gammel industri, som er den sårbare naturen man ønsker å verne.

Skal vi få en ekte strandsone, må vi uansett fjerne masser som ligger der i dag. Det er det som vil gi bedre forhold for krabber, fisk, fugler og hele det biologiske livet langs sjøen. Det er derfor vanskelig å forstå at dette brukes som et argument mot opprydding.

Det vi virkelig bør være bekymret for, er giftstoffene som ligger i grunnen. Når noen i posisjonen antyder at området kanskje kan brukes til bobilparkering, så må jeg nesten stoppe opp. Kjære posisjon, parkering er forbudt der på grunn av forurensning. Mer trenger jeg egentlig ikke å si.

Dagens lille strand utenfor området er nettopp preget av mange tiår med industriaktivitet, ikke av at kommunen nå ønsker å rydde opp. Å skape en trygg, ren og naturvennlig strandlinje er tvert imot et løft for miljøet, for sjølivet og for hele lokalsamfunnet.

Langesund koker om sommeren. Vi har fulle brygger, fulle båtplasser, fulle restauranter og badende ungdom som hopper fra brygger langt ut i nattetimene. At noen hevder at en bystrand ikke vil gjøre en forskjell, er vanskelig å forstå.

Dette handler ikke bare om å trekke enda flere turister, for det kommer allerede mange. Det handler like mye om våre egne innbyggere. Vi skal gi folk i Bamble gode møteplasser, trygge rekreasjonsområder og en by de kan være stolte av. Det er også viktig å vise folk som investerer hos oss at Bamble er en kommune de kan stole på. Troverdighet betyr noe. Her skal det bygges rundt 40 nye boliger, og disse vil på sikt gi viktige inntekter til kommunen.

Det handler om fellesskap, ikke om pynt

En bypark og en sentrumsnær strand er ikke luksus. Det er infrastruktur for en kommune med ambisjoner. Skal vi lykkes som sommersamfunn, må vi bygge gode offentlige rom, grønne områder og tilgjengelige stier. Det må vi gjøre sammen, offentlig og privat.

Det handler om trivsel. Det handler om folkehelse. Det handler om at vi holder det vi har lovet.

Derfor står jeg i denne saken. Ikke for meg selv, men for hele Bamble. For fellesskapet. For byen vår. For alle som bor her, og alle som besøker oss.