Herold

KALBAKKEN (DinSide): - Det er jo ingenting som er så gøy som når du står på første produksjon, selve lanseringsproduksjonen, og får se hele pakken med korrekt emballasje, det ferdige produktet, og får smake det og tenke at nå - endelig - skal det her ut i butikk. Nå skal resten av verden også få se det.

Stian Hollup Olsen, leder for fermenterte produkter og sensorikk i Tine, er tydelig fornøyd.

Sammen med kokk og matfaglig ansvarlig, Andreas Lønn Johannessen, og merkevaresjef Audrey Delaporte Pedersen, har han jobbet med det som blir et av Tines viktigste produkter i årets første lanseringsvindu i februar:

Middagsklar.

Middagsklar er en smaksatt crème fraîche, og kommer i første omgang i to varianter: Paprika og chili og Urter og hvitløk. Produktet skal gjøre det enklere å lage varierte hverdagsmiddager på kort tid, med minimal innsats - og uten å måtte ha veldig mange ingredienser tilgjengelig.

- Crème fraîche har den egenskapen at det kan brukes både varmt og kaldt, så her kan man plukke proteinkilder og grønnsaker, og raskt og enkelt binde det sammen til noe som smaker godt, sier Pedersen.

Spoler vi tilbake et drøyt år, er det nettopp dette som er utgangspunktet for de nye produktene: Behovet for å kunne slenge sammen en god middag, med gode råvarer, på kort tid, uten mye avansert forkunnskap.

- Vi jobber mye med forbrukerinnsikt og ser på langvarige trender, som vi så oversetter til konkrete produkter som skal svare på de behovene vi ser, sier Pedersen.

Behovet som de nå skal prøve å møte med de nye produktene er: Hvordan forenkle hverdagsmatlagingen uten å måtte inngå kompromisser på kvalitet og smak.

- Det er ingen hemmelighet at mange har en hektisk hverdag, og det å finne ut hva man skal ha til middag, og finne variasjoner, er et stresselement for mange.

Samtidig er mange stadig mer opptatt av å spise produkter av god kvalitet.

Hvert år lanseres mange hundre nye produkter i dagligvarebutikkene. Mens noen er gamle klassikere med en liten twist, er andre helt nye, som Tines Middagsklar.

Disse to får selskap av drøye 15 andre nye produkter nå i det store produktslippet i februar. I tillegg til disse kommer sesongprodukter, eller andre produkter med små justeringer, for eksempel ny emballasje.

- Det er ikke uvanlig at en andel av produktene også forsvinner ut av hyllene etter ganske kort tid. Noen ganger er det ment at produktet først og fremst skal bidra til variasjon i kategorien i en periode, andre ganger tas det ut fordi det ikke selger godt nok, sier Ida Bjørnstad Vrangen, kommunikasjonsrådgiver i Tine, til DinSide.

Det er mye som må klaffe for at et nytt produkt skal overleve. Folk må ikke bare like det, de må like det bedre enn andre produkter, slik at de kjøper det igjen. De må også forstå hvordan det skal brukes.

- Forbrukerne har siste ord. Det er en del av det å utvikle produkter, sier Vrangen.

Eksempler på store nyheter som har fått bli er Østavind fra 2017, lettmelk med sjokolade fra 2019, og mellommelk og norsk mozzarella fra i fjor, mens brunost på tube, 14-serien og Tine kremost med søt topping i lokk ikke lenger finnes i hyllene.

Tines anlegg på Kalbakken er som en liten bydel. Lokalene fordeler seg over 85 000 kvadratmeter og huser 1100 mennesker.

Det er vanskelig å forestille seg størrelser og dimensjoner, også når vi er der, men det er enormt og store avstander. De aller fleste vi møter på veien har på seg gode sko.

Rundt 130 millioner liter melk går gjennom anlegget hvert år, og hver dag kommer 70-80 tankbiler fulle av melk.

Denne blir foredlet og blir til blant annet melk, yoghurt, rømme og crème fraîche. Omtrent hvert sjette minutt går en full bil med produkter ut av anlegget.

DinSide blir ledet gjennom noen lange ganger, forbi noen kontorer, opp en trapp og gjennom en overbygget gangbro for å komme til produktutviklingsavdelingen

Hygienenivået er det samme som på vanlige fabrikker der man produserer for salg. Av med alle smykker. Håret i strikk. Vi får på frakk og hårnett, og skoene dekkes av blå plastovertrekk.

- Her har vi alle de samme mulighetene som meieriene i Tine har, men vi kan kjøre minimumsproduksjoner på ti liter. På de store meieriene er minimumsproduksjon ofte 4-5000 liter, sier Olsen, og slår ut med armene.

Det gir rom for mye prøving og feiling.

- Vi lanserer rundt 50-60 produkter i året, og de aller fleste produktene utvikler vi her.

Hvor mange produkter som blir igjen på idéstadiet, eller som ikke består smakstesting eller forbrukertesting, vites ikke. Men det er mange.

- Her kjører vi inn melken, varmebehandler, pasteuriserer og homogeniserer, før vi sender den videre til for å teste ut mange ulike produksjonsparameter og ingredienser.

Store deler av rommet er fylt opp av blankpusset stål. Store fat bindes sammen av et intrikat nettverk av rør.

- Det er mye rør?

- Meieriindustri er jo rør.

Innenfor lageret finner vi prøvekjøkkenet. I dag er det tomt, og skinnende rent. Det lukter vaskemidler.

- Her har vi alt utstyr som er vanlig å ha på et kjøkken, i tillegg til et par litt mer avanserte maskiner, sier kokk Johannessen.

Som denne grøtkokeren.

Selve grøtbollen er kanskje ikke så stor, men maskinen og rørene dekker nesten en hel vegg.

Inn på kjøkkenet kommer Aron Espeland. Den 28 år gamle kokken har en lang merittliste fra både kokkelandslaget og individuelle konkurranser, og vant gull i Global Young Chef i 2022.

Han har fått bruke kjøkkenet til å trene til konkurransene, og har underveis bidratt - eller fått lov - til å smake på produktnyhetene.

- Det er veldig kjekt at man er flere folk med forskjelig bakgrunn som man kan kaste ball med, sier Espeland til DinSide.

Det er ikke få produkter, eller produktforslag, han har fått smake på i løpet av den tida han har brukt på kjøkkenet.

Han legger til at akkurat nå holder de på med et nytt prosjekt. En hverdagssaus som han synes er utrolig spennende.

Konkurransekokkens finstemte gane har blitt brukt til å vurdere alt fra syrlighet i rømme, til fettprosent i pizzasauser og dipper.

- Ekstra kjekt er det jo når vi får smake på dipp til potetgull, sier Espeland og gliser bredt.

- Den kan man bruke til det aller meste, enten du skal lage pasta eller pizza, kylling eller bakt laks - det er så mye spennende du kan bruke den til, sier han engasjert, uten å vite at det er nettopp denne sausen vi er her for å få mer informasjon om.

Vi beveger oss videre inn til labben. Her står produktspesialist Kuljeet Kaur og blander sammen en prøvepakke som Tine-kokk Johannessen seinere skal tilberede for oss.

Hun tilsetter krydderblanding, rører rundt - og smaker. Har i litt til, rører det inn - og smaker igjen.

Kaur har jobbet på Tine i snart 26 år og har sett mange produkter komme og gå. Likevel har hun litt ekstra hjerte for spesielt én av de nye middagsbasene.

Til tross for at hun har smakt på produktene i ulike faser, over lang tid, er hun sjelden lei når de kommer i butikk.

- Jeg er jo litt ekstra glad i ting som er litt sterkt, med litt ekstra trøkk i, sier Kaur.

Den nye crème fraîchen med chili skal nok få lov å bli med hjem så fort den er i butikk, sier hun lurt.

Vi stikker også nesen inn i sensorikklabben, der alle produktene testes av profesjonelle smakere før de slippes løs på forbrukerpanelet.

Rommet er bygget opp etter ISO-standard, slik at minst mulig skal påvirke testerne. For eksempel den kjølige belysningen. Lyset skal ikke påvirke produktene.

Det finnes også sensorikklabber der man kan endre lyset til å bli rødt, slik at man ikke kan se hvilken farge produktet har når man smaker på det.

Hver tester får sin egen bås å jobbe i.

Tilbake igjen i hovedhuset i sivil påkledning blir vi tatt med inn i visningskjøkkenet. Det er tid for å smake på nyhetene Kaur har blandet sammen til oss.

- Fordelen med crème fraîche er at det kan brukes både varmt og kaldt, noe som gir gode variasjonsmuligheter, sier Johannessen.

For crème fraîche er kokestabil, i motsetning til for eksempel rømme, som har en lei tendens til å sprekke om det blir for varmt.

Vi får smake på to varianter, som begge tar få minutter å røre sammen. Men da hører det med til historien at han har «juksa litt». Det meste er preppet og klart til å røres sammen.

- Men sånn er det jo ofte hjemme også, du har litt rester fra gårsdagens middag, som med litt grønnsaker, pasta eller salat, blir en helt ny middag.

Andreas Lønn Johannessen var liten da han skjønte at han ville bli kokk.

Han ville heller se Fjernsynskjøkken med Ingrid Espelid enn Barne-TV.

Han har tatt med seg kanskje det viktigste inn i visningskjøkkenet til Tine.

Han har «juksa litt».

Siste rest gjenstår før produktene er klare for meierihyllene i uke åtte. Produktene skal settes i produksjon og få egen emballasje. Produksjonen skal skje på Tines anlegg på Frya, i Ringebu i Gudbrandsdalen.

Her skal det produseres side om side med en av de siste årenes største suksesser: Cottage cheese.

De nye produktene kommer snart i butikkhyllene.

Da gjenstår det bare å se hvordan de blir mottatt.

Blir det en ny Østavind?

Eller blir det en ny brunost på tube, som floppet totalt?