Herold

Forsker Bjørn Hallvard Samset (49) mener vi står overfor en energirevolusjon. Og at den må komme raskt.

- Det er olje, kull og gass som gir oss tre fjerdedeler av energien vår i dag. Og før eller siden så kommer det ikke til å være mer igjen av det.

Bjørn Hallvard Samset møter Dagbladet Bok en kald januardag på Deichmanske bibliotek i Bjørvika.

Han er egentlig fysiker, og jobber til vanlig som forsker på CICERO Senter for klimaforskning. Men i dag snakker han som forfatter av sin nye bok «Energirevolusjonen».

- Det viktigste budskapet i boka mi er hvor stor omlegging vi står overfor når det gjelder energi. Det vil bli vanskelig å få til, men det er ikke umulig, og dessuten kan vi bygge en bedre verden underveis. Vi har gjort minst like store ting før, sier han.

- Men det kan bli krise hvis vi ikke gjør det?

- Ja, det kan gå ganske «gærent» for samfunnet hvis vi ikke tenker ordentlig på det, ja. Vi er avhengige, og har et problem hvis vi ikke klarer å dekke den avhengigheten.

- Helt avhengige

Én ting er at det før eller seinere ikke vil være mer olje, kull og gass igjen, og at bruken av det ødelegger planeten vår. En annen ting er sikkerheten rundt systemene vi allerede har, påpeker Samset.

Den anerkjente klimaforskeren viser til eksempler:

• I slutten av april 2025 gikk så å si hele Den iberiske halvøy, som omfatter Spania og Portugal, i svart. Omtrent 50 millioner mennesker var uten strøm i lengre tid.
• I starten av januar 2026 mistet store deler av det sørvestlige Berlin strømmen etter en brann i en kraftstasjon. Den venstreekstreme gruppa Vulkangruppe hevdet de sto bak. 45 000 husholdninger, butikker, restauranter og bedrifter mistet strømmen.
• I 2012 mistet 600 millioner indere strømmen. Overbelastning skal ha vært en del av problemet.
• Vinteren 2025-2026 har Ukraina stått i en energi-unntakstilstand, der Russland har trappet opp drone- og missilangrep mot byens strøm- og varmeinfrastruktur. Det rammer millioner av ukrainere.

- Vi har gjort oss helt avhengige av energi, og må ha tilgang på det absolutt hele tida. Så vi må bygge et godt fungerende og ikke minst sikkert energisystem for absolutt hele verden, på en sånn måte at vi ikke ofrer planeten i samme slengen. Det er dagens utfordring, sier Samset.

Bjørn Hallvard Samset (48)

Norsk fysiker og klimaforsker, som til daglig jobber som forsker på CICERO Senter for klimaforskning.

Aktiv fagformidler og klimadebattant, og kommenterer ofte klimanyheter i mediene.

Samset er tidligere hovedforfatter for FNs Klimapanel, og i 2018 ble han tildelt Norges forskningsråds formidlingspris.

I 2018 ga han også ut boka «Lys», i 2021 ble han Bragepris-nominert for boka «2070 - Alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den», og i 2022 kom boka «Embla». «Energirevolusjonen» er hans nyeste bok.

- Skal bytte hjertet i samfunnet

I prinsippet gir naturen oss mer energi enn vi trenger, forklarer han.

Problemet er bare å klare å fange den, lagre den, og transportere den på en god måte.

- Det er en total og fullstendig revolusjon vi står overfor når vi skal bytte det som er hjertet i hele samfunnet. Det kan vi gjøre på en sånn måte at du og jeg og alle merker det veldig godt, eller så kan vi prøve å gjøre det litt glattere, sånn at vi egentlig ikke merker så mye til det, sier han.

Samset mener at det ikke per i dag finnes én god løsning, men at det sannsynligvis er mange små grep som til slutt blir løsningen. Sol og vind må begge med, men også kjernekraft, og smartere bruk av de fossile brenslene vi har igjen.

- Det er så mange kloke mennesker som jobber med dette nå. Og da må vi ha litt mer aksept for at de gjør jobben sin. Det må kanskje være litt prøving og feiling før vi når målet litt og litt, sier han.

- Fullstendig kollaps

Likevel slår forskeren alarm om at omleggingen må komme raskt.

- Vi har malt oss inn i et hjørne. Hvis vi ikke setter opp farten og drar i gang en revolusjon i energisektoren ender vi opp på tre graders global oppvarming innen utgangen av århundret. Og det er såpass mye at det blir vanskelig å drive et samfunn mange steder der det bor mange mennesker i dag. Vi har også brukt så mye natur at vi går mot en fullstendig kollaps på et eller annet tidspunkt, sier han, og fortsetter:

- Derfor må omleggingen skje nå, og den kan gi oss en bedre og mer bærekraftig fremtid. Det er jo kjempespennende. Det finnes muligheter.