Herold

- Det var en rolle i irske landsbyer for hundrevis av år siden, som het syndspiseren. De dro i begravelser og spiste syndene til den som hadde dødd, slik at de kunne dra til himmelen.

Det sier professor i politisk vold og geografi ved Universitetet i Sussex, Clionadh Raleigh, til Dagbladet.

- Jeg føler at jeg er syndspiseren, legger hun til, og ler.

Skotten startet organisasjonen ACLED, eller Armed Conflict Location & Event Data, da hun jobbet med doktorgradsavhandlingen sin ved Peace Research Institute Oslo (PRIO) for 20 år siden.

ACLED overvåker alle konflikter i hele verden - på detaljnivå. Karteller. Politisk vold. Protester. Krig.

Alt blir notert.

Tall og spådommer

Raleigh har ingen hobbyer. Ingen aktiviteter hun driver med. Bare konflikt - og tid med barna.

Hun er i godt humør når Dagbladet møter henne på et bortgjemt møterom over Sentrum Scene i Oslo.

Men tallene og spådommene hennes er langt fra muntre, for hør bare:

• Iran vil falle i løpet av 2026.
• Det vil komme en global massekonflikt i løpet av fem år.
• Vold utført av stater øker.
• De siste fem åra har konfliktnivået doblet seg.

- Konfliktnivået er på det høyeste vi har sett de siste 20 åra, siden jeg begynte med dette. Og det har holdt seg på dette toppnivået siden i fjor. Hvis vi skulle forvente samme vekst videre, er det helt uten sidestykke, sier hun.

Er det noen gode nyheter?

Når Raleigh forteller historien om de irske syndspiserne, har hun allerede fått ett forsøk på å komme med noen gode nyheter.

Setningen som startet med «de har fått det bedre i Venezuela», endte med «president Delcy Rodriguez har ingen kontroll over militæret eller paramilitære grupper».

Hun får et nytt forsøk.

- Har du noen gode nyheter?

Raleigh blir stille. Med unntak av litt mumling forblir hun stille i 51 sekunder.

- Jeg er en Etiopia-optimist. Ingenting underbygger det, men jeg tror det kommer til å gå fint, sier hun omsider.

Det går en lettelsens latter gjennom møterommet.

- Jeg elsker Etiopia. Jeg vil virkelig at det skal gå bra, legger hun til.

- Er det noen gode nyheter i Ukraina?

- Nei.

- Gaza?

- Mengden vold fra Israel har gått ned. Det er verdt å merke seg. Men volden har gått opp fra Hamas.

- Verre enn Syria og Irak til sammen

Nok «gode nyheter».

I Iran brøt det ut massive protester mot regimet i starten av januar. Så langt er minst 6126 mennesker drept i iranske myndigheters hardhendte aksjoner mot protestene i landet, ifølge den USA-baserte menneskerettsgruppa Human Rights Activists News Agency (HRANA).

Gruppa, som har levert presise tall i flere runder med uro i Iran, frykter det reelle tallet på døde er enda høyere.

- Du sier at du ikke blir overrasket om Iran faller i løpet av året. Hvorfor?

- Fordi de er de neste. Da vi lanserte indeksen vår i november, sa jeg at 2026 ville handle om Venezuela og Iran. Jeg skulle gjerne tatt feil, sier Raleigh.

Hun hevder at USA og Israel bare venter på den rette muligheten og presiserer det hun mener er viktig å få med:

- Dette vil mislykkes, sier hun og fortsetter:

- Å fjerne regimet i Iran vil ikke stabilisere landet. Det vil føre til en av de mest ustabile situasjonene verden har sett, verre enn Syria og Irak til sammen. Det vil bli katastrofalt.

Raleigh hevder at de aldri reelt var nære et regimeskifte under de siste protestene, fordi politiet og militæret holdt sammen. Hvis regimet faller vil det føre til en enorm fragmentering av makta, ifølge forskeren.

- USA forbereder seg. Å ikke sende våpen til Ukraina betyr å forberede seg på å sende dem et annet sted. Spørsmålet er når, ikke om – særlig når det gjelder Israel og USA.

- Blir ikke borgerkrig i USA

Den siste tida har det også vært enorme mengder demonstrasjoner i USA, etter at Renee Good og Alex Pretti har blitt drept av ICE-agenter.

- Er USA på vei mot en borgerkrig?

- De er ikke det. For å ha en borgerkrig - som er en helt spesifikk type konflikt - må du ha en væpnet gruppe med nasjonale ambisjoner som utfordrer staten for å ta makten. Det krever en væpnet opposisjon som er tilstrekkelig samordnet, organisert, finansiert og nasjonalt forankret, sier Raleigh.

Dette finnes ikke i USA, ifølge forskeren.

- Verken høyre- eller venstresiden er i stand til å organisere noe stort nok til en landsomfattende borgerkrig. De klarer knapt å organisere en fyllekveld på en bar.

- Hvis det ikke er borgerkrig – hva bør man da være bekymret for i USA?

- Det jeg er bekymret for, er vedvarende, ulmende protester. De toppet seg under Trump, gikk noe ned under Biden. Samtidig så vi en dobling av våpendødsfall under Biden. Voldsnivået har stabilisert seg på et ekstremt høyt nivå, forteller hun.

Raleigh synes ofte folk overvurderer betydningen av protester og peker på at doblingen av voldelige dødsfall er langt mer destabiliserende.

- Det vi vil se i USA, er vold, protester og en stadig mer repressiv stat. Samtidig vil staten bli mer aggressiv internasjonalt. USA vil hevde makt over naboland og militæret vil bli involvert i flere konflikter. Alt dette kan skje samtidig, uten noen klar felles målsetting. Det er kaos, konkluderer hun.

Tredje verdenskrig?

- Du sier vi kan stå overfor en global massekonflikt innen fem år. Snakker vi om tredje verdenskrig?

- Jeg vet ikke hvordan det vil se ut. Hvis Iran faller, kan det bli en stedfortrederkrig for mange stormakter. Det vil destabilisere Syria, Irak og hele Midtøsten. Da får du et område der USA, Russland og Kina alle er involvert, sier Raleigh.

- Verdenskriger får ikke sin endelige form før lenge etter at de har startet. Du kunne ikke forutsi hvordan andre verdenskrig ville se ut fem år før den brøt ut, legger forskeren til.

De dystre spådommene til tross - Raleigh er stadig i godt humør inne på møterommet.

- Hvordan holder du ut?

- Man må være forberedt. På å omstille seg, ta imot dårlige nyheter og lære seg å overleve, sier hun.