Uansvarlig skolepolitikk
Plus
Skolesystemet i TromsÞ kommune har vÊrt hardt presset over mange Är. Alle de omtrent 8000 barna, deres foresatte og lÊrere kjenner en hverdag der rasjonalisering og innsparinger har ledet til omtrentlig ikke-eksisterende driftsbudsjetter. Videre kutt slik det er foreslÄtt i handlingsprogram 2026-2029 betyr i praksis fÊrre lÊrere, fÊrre vikarer og fÊrre assistenter.
*Over Är *har bemanning blitt gradvis redusert for Ä spare penger. Resultatet er blant annet manglende oppfÞlging av elever med behov for ekstra stÞtte, slik en mor nylig beskrev pÄ Nordnorsk debatt. NÄr elever med spesielle behov ikke kan fÞlges opp grunnet mangel pÄ penger resulterer det i en stor belastning pÄ den resterende bemanning og de Þvrige elevene som fÄr enda mindre oppmerksomhet kombinert med et stadig dÄrligere psykososialt skolemiljÞ.
Dette virker som et klart brudd pÄ opplÊringsloven, blant annet §11-4 Personlig assistanse. Elever har krav pÄ den personlige assistansen de trenger for Ä kunne delta i opplÊring og fÄ tilfredstillende utbytte av denne. Men hva om det ikke finnes penger til dette?
Vi sparer oss til samfunnskollaps
Elever har rett til et trygt og godt skolemiljĂž som fremmer helse, inkludering, trivsel og lĂŠring (OpplĂŠringsloven §12-2) og §12-6 pĂ„peker at dersom elever* ikke* har et trygt og godt skolemiljĂž, kan man melde dette til Statsforvalteren etter Ă„ ha diskutert saken med rektor. Men hva om skolen har gjort alt de kan innenfor de tildels umulige rammene de har blitt gitt? Statsforvalteren kan pĂ„legge kommunen âĂ„ rette forholdetâ. For Ă„ sikre gjennomfĂžring kan Statsforvalteren pĂ„legge tvangsmukt, som igjen gĂ„r rett i statskassen, og dessverre ikke kommer til Ă„ bidra hverken til bedring av forholdet pĂ„ skolen, eller Ăžkonomien for hverken skole eller kommune.
Det er nÊrliggende Ä tro at nÄr den Þkonomiske situasjonen i TromsÞskolen er sÄ presset allerede, vil kutt pÄ 55 millioner lede til uopprettelig skade for mange elever. Det er allerede dokumentert at det er utfordrende forhold pÄ skolene i regionen, og for eksempel kan vi pÄ Udir lese at Troms ligger i landstoppen i mobbing sammen med Finnmark. Vellykkede tiltak som motvirker utenforskap, slik som Trivselsledere, som er et elevstyrt program der elever fÄr opplÊring og utstyr til Ä lede aktiv og inkluderende aktiviteter i skolene, finnes det ikke rom til i budsjettet pÄ Tromsdalen Skole, og vil bli nedlagt fra neste Är. Og det er fÞr kuttene som planlegges.
Den moderne skolen krever stadig mer av stadig fÊrre lÊrere. Nye utfordringer som KI og sosiale medier, digital mobbing, Þkte rapporteringskrav og en endring i barnas mÄte Ä lÊre pÄ gjÞr jobben mer kompleks. Noen av disse utviklingene gir spennende nye muligheter for lÊring, men de krever at skolen og barnas fremtid blir politisk prioritert. Det er ikke tilfellet i TromsÞ i dag. Hva hjelper det at Storgata ser flott ut, nÄr fremtiden, barna vÄre, ikke blir prioritert.
Slik situasjonen er i dag, er det et skremmende antall dyktige lÊrere som ikke Þnsker Ä stÄ i yrket. NÄr all forskning peker i retning av at satsing pÄ barn og skole er den desidert beste og mest avgjÞrende investering vi kan gjÞre - bÄde sosialt og Þkonomisk, virker budsjettforslaget uforstÄelig.
Vi kan ikke kutte mer i et skolesystem som allerede har nÄdd bristepunktet. De foreslÄtte innsparingene kan fÄ systemet til Ä rakne. Det er uansvarlig skolepolitikk som, hvis den blir vedtatt 17. desember, vil lede til langtidskonsekvenser som er bÄde stÞrre og dyrere enn de fleste ser for seg.