Mareritt fra Bygde-Norge
Et folkemĂžte i en liten bygd tok fra meg nattesĂžvnen.
I natt vÄknet jeg av et mareritt. Jeg drÞmte at noen hadde tatt hjemmet mitt, hagen, nattehimmelen og alt jeg elsker ved det. Det var som en skrekkfilm.
Det var etterdÞnningene etter et folkemÞte jeg var pÄ om vindkraftutbygging. Et folkemÞte, et sÄnt lite mÞte i en liten bygd i en liten kommune.
Vanlige folk, folk som setter pris pÄ en kaffekopp pÄ samvirkelaget, sÄnne folk som stiller opp i idrettslaget. De folka som heller gÄr en tur i skogen enn en tur til psykologen.
Folk som forteller om den nyinnkjĂžpte drĂžmmehytta langt ute i villmarka, den uten vann og strĂžm. De hadde ringt kommunen og spurt etter planer for utbygging. Det var ingen.
Tre uker senere innkaller vindkraftselskapet til informasjonsmÞte. Det var planlagt utbygging i hele omrÄdet.
«Vindturbinene er 217 meter hÞye og tÄrner over skogen»
Andre forteller om stÞy fra vindturbinene i hjemmene sine. NÄr selskapet mÄlte stÞyen, gjorde de det inni skogen, ved turbinene.
Ja, du hÞrte riktig. De mÄlte ikke pÄ gÄrden der de klagde pÄ stÞy, de mÄlte et helt annet sted.
Ăn vindturbin fikk nedsatt fart for Ă„ bĂžte pĂ„ problemet. Men det brĂ„ker fortsatt like mye i boligomrĂ„det. Noe utbygger ville visst hvis de hadde mĂ„lt der de faktisk klagde pĂ„ stĂžy.
Det er sÄnne smÄrespektlÞse stikk til lokalbefolkningen. En liten «fuck you» forkledd som «se vi har gjort jobben, vi». Hvis du klager pÄ stÞy ved Holmenkollen, sÄ mÄler du det ved Holmenkollen, ikke pÄ Oslo S. Det vet utbygger ogsÄ.
Hytter og hus som faller i verdi uten at det kompenseres for det. Gamle mÞdre som ikke sover pÄ natten fordi det er planlagt turbiner rett ved hjemmet.
«Vi trenger kraft, sier de. Men gjÞr vi det?»
Jeg kjÞrte hjem forbi vindturbinene. De er 217 meter hÞye og tÄrner over skogen, blinkende i nattemÞrket. Turbinene var godkjent som 172 meter hÞye. Etter godkjennelsen vokste de 45 meter.
Det ble ikke noen ny godkjenningsrunde av sÄnne detaljer. SÄnne detaljer som gjÞr at vindmÞllene ble synlige pÄ langt stÞrre avstand enn forespeilet.
Jeg stoppet bilen og gikk ut til en nydelig nattehimmel jeg ikke klarte Ä se pÄ. Blikket falt gang pÄ gang pÄ de blinkende lysene. Det er ikke jeg som ikke er flink nok til Ä se bort. Det er instinktet vÄrt: Vi ser pÄ det som beveger seg.
Hvem bryr seg om nattehimmelen.
Det slo meg at mennesker ikke teller i denne sammenhengen. Det virker som om mental helse bĂžrstes vekk som fĂžlerier og detaljer. NĂ„r fordelene med vindkraft lĂžftes fram, nevnes verken naturtap, trivsel, nĂŠrnatur eller mental helse.
Det er godt kjentat natur har god innvirkning pÄ oss. Det er fÄ ting som har en sÄ akutt effekt pÄ stressnivÄ, kognitiv funksjon og positive fÞlelser. Og det uten en eneste bivirkning.
Ikke rart folk elsker nĂŠrskogen sin.
Vi skal altsÄ betale med naturen vÄr. ArvesÞlvet vÄrt, skriver Johanne Refseth.
At naturen ogsÄ er et forebyggende element i folkehelsa er ikke tatt med. At prisen kan bli flere legebesÞk, stÞrre behov for psykolog, psykiske kriser. Du vet aldri helt nÄr du tar fra folk det stedet der de lader, sorterer tanker, der verden faller pÄ plass sÄ de kan gÄ ut og mÞte den.
Eller hvis du gjĂžr om hjemmet deres til et sted der de ikke vil bo.
Hvis du legger til effektene av konflikt, usikkerhet i Ärevis, uvennskap i bygda. Ja, da har du oppskriften pÄ dÄrlig helse. En effekt som ikke bare er fÞlerier, men kan vise seg pÄ budsjettene i kommunen.
«Mange av dem som er mest positive bor innenfor ring 3 i Oslo»
Vi trenger kraft, sier de. Men gjÞr vi det? Det advares mot et voldsomt kraftunderskudd. NVE pÄ den andre siden forteller at forbruket vÄrt er det samme som i 2015.
Beregninger viser at energieffektivisering kan frigjĂžre minst 10 TWh innen 2030. Det tilsvarer strĂžmforbruket til rundt 600.000â700.000 husholdninger i ett Ă„r.
Kraftbehovet ut over det er i stor grad skapt av store datalagringssentre. Industri som verken legger arbeidsplasser eller verdi i Norge.
PÄ tross av detteskal vi altsÄ betale med naturen vÄr. ArvesÞlvet vÄrt. Det turistene kommer for Ä se. Og ikke minst: helsa til de i nÊromrÄdene.
Hvis du ser bare pĂ„ Ăstlandet, sĂ„ er store omrĂ„der pĂ„ Ăžnskelisten til vindkraftselskapene. Ingen er trygge, bortsett fra meg.
Jeg kan reise hjem fra marerittet, hjem til mitt eget hus i Oslo. Her sitter jeg i sikkerhet, ingen vil bygge vindturbiner her. Ikke fordi det ikke er vind, men fordi det er for mange mennesker til Ă„ protestere.
Det planlegges vindkraft pÄ smÄ steder med fÄ mennesker, steder der jobben blir for stor for de frivillige som kjemper mot Goliat. Mange av dem som er mest positive til vindkraft bor innenfor ring 3 i Oslo. Langt fra vindkraftens faktiske virkelighet.
Jeg kan riste av meg marerittet. KjÞre en annen retning neste gang jeg er pÄ tur og prÞve Ä lukke Þynene for hva som skjer rundt meg.
Det kan ikke Bygde-Norge.
Der kjempes det videre, mens naturen og hjemmene forsvinner bit for bit.
Send oss din ytring
Lyst til Ă„ skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.