Finansminister Elisabeth Svantesson ønsker å utrede euro etter høstens valg, og peker på sikkerhetssituasjonen.

Vil utrede euro i Sverige

Kortversjonen

• Sveriges finansminister Elisabeth Svantesson vil utrede om landet skal bytte ut kronen med euro, og peker på den endrede sikkerhetssituasjonen.
• Hun sier at hun vil utrede dette hvis hun og Moderaterna får ny tillit i riksdagsvalget i september, og at hun ønsker en grundig analyse av fordeler og ulemper ved euro.
• Debatten deler Riksdagen: noen partier mener at euroen vil styrke handelen og det europeiske samarbeidet, mens andre vil beholde kronen for å bevare landets selvstendighet.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

I år ble Bulgaria land nummer 21 som innfører euroen.

Men noen EU-landene holder på sine valutaer, inkludert Sverige, Danmark, Tsjekkia, Ungarn, Polen og Romania.

I en egen debatt i Riksdagen om euroen tirsdag åpnet Sveriges finansminister Elisabeth Svantesson (Moderaterna) for å utrede en overgang til euro.

Befolkningen i Sverige stemte mot å innføre euro i 2003.

– Vi moderater er for euroen. Jeg stemte for euroen. Men med det sagt så er det ikke selvsagt hvilken stilling partiet og befolkningen vil ha. Derfor er det viktig at vi utreder euroen ordentlig, sier Svantesson.

Hun vil imidlertid vente til etter det svenske riksdagsvalget i september.

– Hvis jeg får fortsette å være finansminister i neste mandatperiode vil jeg ta initiativ tidlig til en utredning. En dyp analyse av fordeler og ulemper, også med tanke på den sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i, sier Svantesson.

– Holder ikke

Partiet Liberalerna ønsker at Sverige skal ta i bruk euro, og tok initiativ til den politiske debatten om euro denne uken.

– Vi er nå fullverdige medlemmer i Nato, vi ruster opp forsvaret og samarbeider tettere enn noensinne med våre europeiske venner, sa Cecilia Rönn (L).

– Men på et avgjørende område holder vi oss utenfor: vi er ikke med i euroen. Og det holder ikke, sa hun.

Martin Ådahl (Centern) er enig. Han peker på en utredning av Lars Calmfors som viser at fordelene med euro har blitt større og ulempene mindre.

– Euroen skulle kunne øke handelen mye, sier Ådahl.

– Tjent Sverige godt

Vänsterpartiet ønsker derimot å beholde kronen.

– Det har tjent Sverige godt å stå utenfor, sier Samuel Gonzalez Westling (V).

Det er unødvendig å prøve å fikse noe som ikke er ødelagt, mener han.

– Riksbanken har kunnet tilpasse den svenske pengepolitikken etter de omstendighetene som først og fremst gjelder Sverige, mens vi har sett at andre land har slitt mye når Den europeiske sentralbanken har drevet en politikk som ikke alltid har vært i det enkelte landets interesse.

Kultur og identitet

I debatten denne uken påpekte Sveriges finansminister at en overgang til euro ville påvirke Sverige på flere områder:

• Økonomi: euro som betalingsmiddel ville skape forandringer for folk flest og for mange svenske bedrifter som handler med Europa
• Pengepolitikk: en overgang til euroen ville kreve felles pengepolitikk med Europa, også med land med ganske annen økonomi enn Sverige
• Identitet: valutaen er også et spørsmål om identitet og tilhørighet, påpeker finansministeren

– I 2003 stemte det svenske folket nei til at landet skulle innføre euroen. At mange svensker fortsetter å være skeptiske, og kanskje flere i dag enn da, tror jeg delvis handler om akkurat dette, om identitet og kultur. Og det tar jeg som svensk finansminister ikke lett på, sier Svantesson.

Trekker frem sikkerhetssituasjonen

Sveriges finansminister trekker også frem at sikkerhetssituasjonen har endret seg.

– Det er veldig mye som har skjedd siden 2003. På mange måter levde vi i en enklere verden da, sier Svantesson.

– Det var ikke bare før finanskrisen og eurokrisen, det var også før Putins aggressive invasjon av Ukraina, før Trump gikk ned rulletrappen og nå oppfører seg slik ingen verdensleder burde. Det var før covid, før økt inflasjon og høye strømpriser, og før Sverige gikk med i Nato, sier hun.

EU har gått fra 15 til 27 land siden 2003, og 21 land er nå med i euroen (se faktaboks).

Disse er med i eurosonen

11 land ble med da euroen ble lansert i 1999, og så langt er det totalt 20 land med i euroen. Med Bulgaria er det 21 land.

Dette er årene da de ulike landene tok euroen i bruk:

• Østerrike: 1999 (tidligere østerrikske schilling)
• Belgia: 1999 (tidligere belgiske franc)
• Bulgaria: 2026 (tidligere bulgarske lev)
• Kroatia: 2023 (tidligere kuna)
• Kypros: 2008 (tidligere kypriotisk pund)
• Estland: 2011 (tidligere estlandske kroner)
• Finland: 1999 (tidligere finske mark)
• Frankrike: 1999 (tidligere franc)
• Tyskland: 1999 (tidligere tyske mark)
• Hellas: 2001 (tidligere greske drakmer)
• Irland: 1999 (tidligere irske pund)
• Italia: 1999 (tidligere italienske lire)
• Latvia: 2014 (tidligere latviske lats)
• Litauen: 2015 (tidligere litauiske lita)
• Luxembourg: 1999 (tidligere luxembourgske franc)
• Malta: 2008 (tidligere maltetiske lire)
• Nederland: 1999 (tidligere nederlandske gylden)
• Portugal: 1999 (tidligere portugisiske escudo)
• Slovakia: 2009 (tidligere slovakisk koruna)
• Slovenia: 2007 (tidligere slovenske tolar)
• Spania: 1999 (tidligere spanske pesetas)

– Fortjener seriøs behandling

Mikael Damberg (Socialdemokraterna) sier at han og partiet var for euroen i 2003, men at det var ulike oppfatninger i partiet.

– Vi har ingen forslag i dag om å oppgi kronen og innføre euroen, men spørsmålet fortjener en seriøs behandling, sa Damberg i debatten tirsdag.

Han påpeker at det er mye uro i verden, inkludert Russlands invasjon av Ukraina og usikkerhet rundt USAs politikk og tollsatser.

– Vi kan ikke late som om faren er over og at alt er som vanlig. Eller som (Canadas statsminister, journ.anm.) Mark Carney sa i Davos: nostalgi er ingen strategi. Tvert imot viser utviklingen i verden at Sverige og Europa må fortsette å prioritere egen styrke, både militært og økonomisk, sier Damberg.

Han sier at partiet også ønsker at regjeringen skal legge frem en plan for hvordan man kan beskytte svensk økonomi i en urolig tid.

Opptatt av Sveriges selvstendighet

Sverigedemokraten Oscar Sjöstedt trekker linjene fra den svenske kronen og 500 år tilbake, til riksdaleren, Sveriges uavhengighet og kroningen av Gustav Vasa den 6. juni 1523.

– Poenget er at valutaen vår henger intimt sammen med vår selvstendighet, sier han.

Han sier at han ikke forstår hvorfor noen brenner for at Sverige skal bli mindre selvstendig, og påpeker at den svenske kronen har styrket seg mye mot mange valutaer det siste halvåret.

– Den svenske kronen har gått så bra at importprisene har falt mer enn ventet. Dette er gode nyheter, det trekker inflasjonen enda mer ned. Det gjør det mulig for Riksbanken å senke renten enda mer, eller i det minste ikke å øke den, og det er veldig gode nyheter for alle med boliglån, sier Sjöstedt.

Han trekker frem at Sverige har relativt lav gjeld, mens flere søreuropeiske land har svært høy gjeldsgrad på over 100 prosent av verdiskapingen. Han frykter at den høye gjelden på sikt kan få euroen til å kollapse.

– Vi skal inngå et økonomisk ekteskap med andre parter som er ekstremt overbelånte, på et nivå som åpenbart ikke er økonomisk bærekraftig, sier han.