Herold

Stortingspolitiker Mímir Kristjánsson (Rødt) klarer ikke å begrense seg. Nå deler han alt om egne matvaner - og det som irriterer ham grønn i butikkene.

Kort fortalt:

Mímir Kristjánsson, stortingspolitiker for Rødt, har en svakhet for smågodt og kjøper en kilopose til seg selv ukentlig.

Han forsøker å bytte til sunnere snacks som oliven og spekepølse, men er usikker på hvor mye sunnere det egentlig er.

Kristjánsson er også kritisk til kundeprogrammer i butikker, som han mener er mer fordelaktige for butikkene enn for kundene.

Han påpeker at det er vanskelig for barnefamilier å ta bevisste valg i hverdagen, og at nærhet til butikken ofte avgjør hvor man handler.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson (36) handler som de fleste barnefamilier: Fiskepinner, fiskeboller, spagetti, kjøttboller, brød og ulike typer pålegg.

Men i handlekurven ligger det også noe annet. Noe han ikke deler med barna.

- Jeg er jævlig glad i smågodt. Så det er liksom min guilty pleasure, sier stortingspolitikeren.

Vi er med 39-åringen på en liten handletur på hans lokale butikk på Vulkan i Oslo, for å snakke om hva som er viktig for ham når han handler.

- Ikke god på å begrense seg

Størrelsen på smågodt-posene er det han tror folk ville reagert mest på i handlekurven hans.

- Det er jo når en voksen mann kjøper så stor pose til seg selv, sier han og ler.

- Hvor mye snakker vi om?

- Det er vel et kilo, da? Jeg er ikke så god på begrensningens kunst. Men jeg gjør det ikke så ofte lenger, altså. Det er bare at når jeg kjøper smågodt, så kjøper jeg altfor, altfor mye.

Barna får selvsagt lørdagsgodt, de også. Men det er altså i tillegg til farens egen pose.

I det siste har Kristjánsson forsøkt å legge om til sunnere snacks.

- Jeg er dårlig på småspising, og er veldig glad i å småspise på kvelden. Så jeg prøver å kjøpe oliven og spekepølse og sånn tapasgreier. De har tre for to, sier han og ler.

- Jeg er veldig usikker på hvor mye sunnere det er. Altså, det er sunnere enn smågodt, men jeg vet ikke om det er sunnere enn chips. Men det får meg til å føle meg bra, ikke sant?

Hemmelig guilty pleasure

Det er ikke bare smågodt som er stortingspolitikerens guilty pleasure.

- Hvis jeg er alene kan jeg ofte kjøpe meg en spagetti a la Capri. Det er en veldig omstridt vare, men jeg har alltid likt det.

- Når spiste du det sist?

- For et par måneder siden. Men det er typisk når samboeren er borte. Ungene vil jo heller ikke ha det.

Min handlekurv

HANDLEVANER: I spalta «Min handlekurv» tar vi en prat med kjente profiler for å lære mer om deres matvaner.

Tidligere har vi pratet med:

• Lilli Bendriss om blant annet løk i strømpe eller løsvekt.
• Gyda Oddekalv om rene råvarer og gallopperende matpriser.
• Wenche Andersen om mat fra bunnen og hvordan hun gjør kupp i butikkene.
• Alexander Sandtorv om taco-besettelse og rene råvarer.

Grafikk: Linda Søraas

Det er nemlig samboeren som lager mat i hjemmet. Kristjánsson innrømmer at han har blitt dårlig til å lage mat.

- Jeg har jo vært uten kjæreste tidligere i livet, og da klarte jeg å lage mat. Mens nå er jeg blitt utrolig dårlig til å lage mat. Rutinen hjemme blir at hun lager mat.

Når han lager mat selv, er det som regel for seg og barna. Og da blir det enkelt.

- Da er det spagetti med kjøttboller, eller fiskeboller eller fiskekaker. Det er ikke noe veldig kulinarisk.

I helgene blir det som regel fredagstaco. Med mango og koriander.

- Jeg syns det er digg med mango på tacoen. Og koriander. Det er også veldig omstridt. Det er jo noen som hater det.

Hekta på tilbudsapper

Kristjánsson er ikke spesielt god til å planlegge sine butikkturer. Men han har blitt hekta på tilbudsappene.

- Jeg kan gå meg vill i disse appene, med alle kupongene og gamifiseringen.

Han stopper opp.

- Sånne kundeprogrammer er ikke egentlig bra for kunden, de er egentlig bra for butikken, hevder han.

- Men likevel så blir du hekta?

- Ja. Og det tror jeg gjelder de aller fleste nå.

Klasseskille

Han langer ut mot kundeprogrammer generelt, slike du finner i ulike butikker.

- Hvis de hadde brukt alle pengene på kundeprogram til å kutte prisene i stedet, så hadde det vært mye bedre for kundene. For slike lojalitetsprogrammer skal fange deg til å handle i bare én butikk.

Han peker også på et klasseskille.

- De som trenger et godt tilbud mest, har vanskeligst for å bruke appene. Og selv om det er gøy, så er det også veldig irriterende. Det er et veldig styr å holde oversikt over alt.

Kjøper egne merkevarer

Kristjánsson kjøper ofte butikkjedenes egne merkevarer.

- Dasspapir på EMV, det er det samme for meg. Men ikke ost, fordi det er smaksforskjell der.

Men egne merkevarer er problematiske, mener han.

- Det gir enda mer monopol. Det er en trussel. Kjedene eier også grossistleddet og alt som er bak butikken. Vi har null oversikt over om vilkårene er rettferdige.

I hverdagen er det uansett ikke alltid like lett å ta bevisste valg.

- I en vanlig barnefamilies hverdag er det vanskelig å ta så mange aktive valg. Du skal sammenligne priser, se på ting, alt mulig.

For ham handler det mest om nærhet, noe han tror er tilfelle for mange.

Og det er for mange butikker i Norge, mener han.

- Det er ekstremt mange butikker med veldig kort avstand. Kjedene bruker penger på å ekspandere sine egne markedsandeler, og ikke på å holde prisen nede, hevder han.

Voksne skal spise alt

Det er ikke mye mat Kristjánsson ikke liker. Faktisk irriterer det ham når voksne folk er kresne.

- Kanskje dette er litt frekt å si, men det der å ikke like mat...det syns jeg du skal slutte med når du blir voksen. Når du er voksen, må du spise det du får servert.

Han innrømmer at han heller ikke liker alt.

- Det er jo mange ting jeg syns er bedre enn andre ting. Jeg er egentlig ikke så veldig glad i brødmat, men jeg må jo spise det nesten hver morgen. Sånn er frokosten i Norge. Men for min del skulle jeg gjerne spist varm frokost hver dag.

Det er én ting Kristjánsson tror han er mer avhengig av enn øl.

- Jeg drikker veldig mye kullsyre. Jeg er kanskje nesten mer avhengig av det enn øl, altså.

Han har kullsyremaskin hjemme, men kjøper fortsatt mye kullsyre i butikken. Brus har han derimot kuttet ut.

- Rema holdt på å lure meg inn i fellen. For de har veldig digge brus fra Kolonihagen. Og de lurer meg til å tro at det ikke er brus, fleiper han.

Han smiler.

- Men jeg er lett og gledelig mottakelig. Alt går i grisen-prinsippet, altså.