Herold

Anna Sun Tøndevold føler seg tryggere når hun bruker en smartbrille til å tolke omgivelsene når hun er ute. – Kommer til å bli mer vanlig, sier Blindeforbundet.

Saken oppsummert

• Anna Sun Tøndevold, som er blind og har cerebral parese, bruker en smartbrille for å navigere trygt i hverdagen.
• Det finnes flere typer smartbriller. Tøndevolds smartbrille har innebygd kamera, høyttalere, gir tilgang til tjenester som KI-assistent og «Be My Eyes», musikk, podkast, sosiale medier og du kan ved den ringe ved å bruke stemmen. Smartbrillen er koblet til en app på mobiltelefonen.
• KI-assistenten og tjenesten Be My Eyes beskriver omgivelsene via bilder, og kan hjelpe Tøndevold med å finne butikker og gjenstander, samt få informasjon som menyer og rutetabeller.
• Smartbrillen gir større selvstendighet og trygghet, men den kan ikke erstatte den hvite stokken og har begrensninger, som språkbarrierer og mulighet for feil.
• Blindeforbundet tror den vil bli mer utbredt i fremtiden, spesielt hvis alle funksjoner blir på norsk.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Det er nok av utfordringer når blinde Anna Sun Tøndevold skal ut på bytur i Tønsberg.

Når du ikke ser, er det vanskelig å oppdage snø, glatt føre eller parkerte biler.

Hun har også cerebral parese, som gir henne fysiske begrensninger.

Men nå har det blitt mye lettere å dra på handletur.

For i tillegg til den hvite stokken, har hun en brille full av teknologi, som forteller henne hvordan omgivelsene ser ut.

– Jeg er veldig glad i smartbrillen, for den gir meg litt mer frihet. Jeg føler meg tryggere, for da går jeg ikke på ting, sier Anna Sun Tøndevold.

Smartbrillen til Anna Sun Tøndevold ser ut som en vanlig brille, men har to kameralinser på hver side av stengene som lyser når hun tar bilder.

Får hjelp av en KI-assistent

Tøndevolds smartbrille har innebygd teknologi, kamera og kunstig intelligens-assistent som svarer på spørsmål hun har. Brillestengene fungerer som høyttalere.

Brillen er koblet til en app i mobiltelefonen. Hun får tilgang til ulike tjenester ved å bruke stemmen.

Når hun kaller opp en kunstig intelligens-assistent, får hun svar på hvordan omgivelsene ser ut ved at brillen tar et bilde.

Nå står hun ved et skilt over alle butikkene i et kjøpesenter.

– Kan du finne Cubus?Spør hun på engelsk, siden den ikke forstår norsk.

– Ja, jeg kan se Cubus er oppført på skiltet, spesielt i andre etasje i seksjon D, svarer stemmen til KI-assistenten.

En KI-stemme forklarer hva brillene ser for den blinde

Får hjelp i hverdagen

Tøndevold kan også få vite hvordan det ser ut rundt henne ved at hun ber brillen kontakte tjenesten «Be my Eyes».

Da beskriver frivillige personer på norsk det hun filmer.

Med brillen kan hun også få hjelp til å finne nøkler, få lest opp værmeldingen, menyer eller rutetabeller.

– Den gjør at jeg slipper å ha med meg en seende. Jeg kan gå selvstendig og finne ut hvor jeg er uten å spørre noen.

Det finnes flere typer smartbriller på markedet.

Mange av de ser ut som vanlige briller, samt har innebygd teknologi, kamera og KI-assistent, blant annet.

Blinde Anna Sun Tøndevold får svar av en KI-assistent i smartbrillen når hun lurer på hvordan det ser ut der hun går.

Flest menn har kjøpt smartbrillen

Optiker og synspedagog Hege Anita Teige i Tønsberg sier det generelt er menn i 20-50-årene som har skaffet seg smartbriller.

Hun tror ikke så mange blinde og svaksynte kjenner til typen Tøndevold har ennå.

– Hvor presis er smartbrillen til å beskrive omgivelsene?

– Det er vel som all teknologi, at den selvfølgelig kan ta feil. Hvis du er blind eller ikke ser så mye, så må du ha øvelse i hvordan du skal ta bilder, for at den skal bli mest mulig presis.

Tror flere vil bruke den

Leder Terje Andre Olsen i Norges Blindeforbund sier at flere av hans medlemmer har en smartbrille, men at den ikke er veldig utbredt.

Han tror blinde og svaksynte er usikre på hvor godt den fungerer.

– Jeg tror kanskje at den kommer til å bli vanlig, spesielt hvis alle funksjoner etter hvert blir oversatt til norsk. Det er fordi det er ikke alle som er like bekvemme med å gå rundt og snakke engelsk ute.

Ifølge Norges Blindeforbund anslås det at om lag 340.000 personer i Norge lever med en synsnedsettelse, og 9300 er blinde.

Professor Helle Kristine Falkenberg er leder for Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun tror også flere kommer til å bruke smartbriller fremover.

Ifølge Falkenberg skjøt markedet for smartbriller fart med Ray-Ban Metas brille som kom i 2021, på grunn av pris og at den så ut som en vanlig brille.

– Vi kommer til å se en stor utvikling og mange flere produsenter som tilbyr smartbriller.

For Anna Sun Tøndevold er det viktig at brillen ser ut som en vanlig brille. Men den kan ikke erstatte den hvite stokken som forteller henne hvordan underlaget er på en rask måte.