Herold

Eurovision omtales ofte som et upolitisk kulturarrangement. Men når Norge skal konkurrere mot et land som begår et folkemord, handler det ikke lenger bare om underholdning og musikk.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, kom det reaksjoner fra hele verden. De ble utestengt fra store kulturarenaer og internasjonale konkurranser, på bakgrunn av brudd på folkeretten og menneskerettigheter. De ble også utestengt fra Eurovision. Hvorfor møter ikke Israel de samme konsekvensene?

Ved å delta i Eurovision, selv om Israel får være med, bidrar det til å normalisere alvorlige folkerettsbrudd. Derfor er Norge nødt til å ta stilling, slik flere land allerede har gjort.

I situasjoner der det begås folkemord, kan ikke musikk og politikk skilles fra hverandre. Når et land deltar i Eurovision, blir artistene et symbol på landet. Derfor blir israelske artister automatisk en stemme for Israel. Dette er ikke bare en musikk-konkurranse, men også en politisk markering.

I 1956 ble Eurovision stiftet som et fredsprosjekt etter 2. verdenskrig. Konkurransen var ment for å styrke forholdet mellom europeiske land og skape en arena der alle kunne samles. I dag er den i ferd med å smuldre opp, fordi de ikke klarer å ta et standpunkt mot folkemord.

Land som Nederland og Spania har valgt å gå ut av Eurovision, for å stå opp mot det som skjer i Palestina. Vi i AUF i Østfold spør oss selv: Hvorfor gjør ikke Norge det samme?