Herold

Redaksjonens merknad: Dette innlegget er et brev sendt fra skribenten til statsminister Jonas Gahr Støre, og deretter delt på sosiale medier og nå i form av et leserinnlegg.

---

Til statsminister Jonas Gahr Støre.

Mitt navn er Anders Helliksen, jeg overlevde Alexander L. Kielland-katastrofen 27. mars 1980, og er i dag styreleder i Kielland-nettverket. Jeg overtok vervet etter Kian Reme, som gikk bort sommeren 2024.

Nå ber jeg om et møte med deg så snart som mulig.

Vi fikk 5. juni i fjor et stortingsvedtak om at Kielland-ofrene skulle motta statlig kompensasjon, og etter trontaledebatten kom et nytt vedtak om at regjeringen skulle fremme forslag til en kompensasjonsordning innen mars i år. Det er energidepartementet som arbeider med saken, og jeg har hatt to møter med statsråd Aasland i løpet av 2025.

Siden vi første gang kontaktet deg om en kompensasjonsordning, har det gått 3 1/2 år. I hele denne perioden har to fra styret vårt vært i utallige møter på Stortinget, og vi har oppnådd at alle partier stemte for forslaget etter trontaledebatten i oktober. Alle unntatt Ap.

Det er vanskelig å fatte at Ap-ledelsen ikke vil bli ferdig med denne saken, slik at vi sammen kan oppnå rettferdighet og forsoning etter 46 år.

Nå ønsker vi et møte for å forklare mer om hva som virkelig skjedde og hva vi forventer, på vegne av alle overlevende og etterlatte etter de 212 unge menn som var på Kielland da den havarerte.

Hele 123 mistet livet og mellom 300 og 400 barn mistet sin far. Vi 89 som såvidt overlevde; ble alle merket for livet. Ingen fikk noe hjelp til å bearbeide traumene, verken vi overlevende, barna, enkene eller foreldrene. Regjeringen sa nei, da en rekke fagfolk dagen etter katastrofen sto klar til å dra ut med krisehjelp til de berørte. Mange familier gikk fullstendig til grunne etterpå.

Nå faller de fra; vi får nærmest ukentlig melding om dødsfall. Etter 46 vonde år rakk de ikke å oppleve en rettferdig kompensasjon, som endelig kunne ha gitt dem økonomi til å søke hjelp. Så, det haster for alle som fortsatt lever og venter!

NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, red. anm.) fastslo i sin rapport i 2024 at Kielland-ofrene selv i dag har dårligere helse og livskvalitet enn den øvrige befolkningen.

Katastrofen med havariet Kielland skjedde på Arbeiderpartiets vakt. Noe av det verste for våre medlemmer å få vite, er at Kielland aldri ble godkjent som boligkvarter! Hadde jeg visst det; hadde jeg selv aldri dratt ut! Veritas, som jobbet på vegne av Sjøfartsdirektoratet, sørget aldri for å få den nødvendige godkjennelsen.

Og i et møte i 2023 med Kripos og Gades Institutt om identifiseringsarbeidet av de døde (sammen med Kian Reme), fikk vi dødsrapporten fra Kripos. Der står det «antatt riktig identifisert» på alle, og at alle hadde "dødsårsak drukning". Selv de som jeg og andre overlevende så omkomme på dekk. Ingen ble obdusert! Og rapporten inneholder gale datoer for når de døde kom hjem i kiste. Dette har medført at våre medlemmer tviler på om de har riktig pappa i graven. Kjære statsminister, du skulle bare vite hvor mye gråt og ekstra belastning denne lemfeldigheten har påført våre medlemmer!

Eksemplene jeg nå har nevnt, er bare to av en rekke av statens utallige svik, både før, under og etter katastrofen.

Vi kaller Kielland en katastrofe, ikke en ulykke. For den kunne ha vært unngått. Fagfolk som har forsket på Kielland kaller det til og med en varslet katastrofe.

Høytstående jurister, f. eks. Eva Joly, betegner det som 123 uaktsomme drap i vår sak. Fordi staten kunne ha sørget for at det aldri skjedde.

Jeg må også understreke at Kielland-saken på Stortinget er noe helt annet enn saken med oljepionérene, som også pågår. Kielland var et havari, mens oljepionérene sin sak handler om yrkesskade. Selv om vi selvfølgelig støtter oljepionerene i deres kamp.

Hvis du skulle ha hørt noen si at Kielland-ofrene allerede har fått erstatning, så stemmer det ikke. Aldri én krone fra staten! Det kom noen «blodpenger» fra Philips like etterpå, der man ble presset til samtidig å signere på å aldri noen gang gå til sak mot Philips eller deres underleverandører. Vi overlevende fikk skarve 25.000 kroner. Enkene hadde mistet sin forsørger, og følte seg presset til å ta imot; de trengte jo å overleve. Og private livsforsikringer etc. ble selvfølgelig utbetalt til enkene.

Jeg forventer, som du sikkert kan forstå, å få et møte før din regjering fremmer et forslag til vår skjebne. På vegne av alle vi ofre etter Norges største katastrofe i fredstid.

Vi fatter altså ikke hvorfor Ap nå er det eneste partiet som ikke er med på å gi oss en rettferdig oppreisning når nettopp Ap hadde ansvaret. Alt din statsråd energiministeren kunne svare oss på det spørsmålet var: «Ingen kommentar».

Da hører jeg fra deg, kjære statsminister!