Herold

Bahareh Letnes satt fast i opprørsherjede Teheran, hvor tusener har mistet livet. Nå forteller hun om reisen til Dagbladet: - Fikk ikke gå ut.

- Jeg så væpnede personer i konflikt med politiet. Folk som løp og ropte. Det ble også skutt.

Det sier Bahareh Letnes (35) til Dagbladet.

1. januar reiste eks-politikeren og forretningskvinnen til Iran for å besøke broren og søsteren sin.

Fire dager seinere brøt det ut fullt opprør i det borgerkrigstruede landet. Byer gikk i «lockdown», demonstrasjoner og opptøyer herjet - og flere tusen mistet livet.

Bahareh kom seg ikke ut. Og hjemme i Norge satt 35-åringens norske familie i frykt og usikkerhet:

- Vi frykter for hva som kan skje med datteren vår [...] Vi har ringt og ringt, men ikke fått svar, sa 35-åringens fostermor, Anne-Lise Langdal til Dagbladet 15. januar.

For fem dager siden var Bahareh tilbake på norsk jord - og nå deler hun detaljer fra den turbulente reisen med Dagbladet.

- Var livredd

- Situasjonen har vært svært krevende. Både sivilie og politi var bevæpnet, og midt oppi dette har vanlige mennesker blitt drept - både sivile og politifolk. Det er hjerteskjærende, sier Bahareh.

Hun forteller at hun var i Teheran fra 6. til 8. januar. En dag var hun og den ene søsteren på besøk på det lokale sykehuset. De hadde parkert bilen i hovedgata i byen.

- Situasjonen ute var urolig, og min søster var livredd og turte ikke gå ut for å hente bilen. Jeg sa til henne at jeg kunne gjøre det alene, men hun ble med likevel.

- Da vi kom fram til bilen, var den uskadd, men rett foran den så vi tydelige spor etter skudd i asfalten.

Bahareh og søsteren kastet seg inn i bilen og kjørte hjem til tantebarna som satt hjemme og ventet.

- Det øyeblikket gjorde situasjonen veldig virkelig for oss begge. Tidligere samme dag hadde vi hørt skyting i området rundt sykehuset. Vaktene på sykehuset dro oss inn, og sa tydelig ifra at vi måtte holde oss inne - hvis ikke kunne vi bli truffet.

- Det var kaotisk og skremmende.

Dette har skjedd i Iran:

• Den 28. desember falt valutaen rijal til et rekordlavt nivå i Iran. Ved to store markeder i sentrum av hovedstaden Teheran brøt det ut demonstrasjoner, og frustrasjonen økte særlig blant byens kjøpmenn, som begynte å streike, ifølge NRK.
• 1. desember møtte president Masoud Pezeshkian næringslivsledere, hvor han lovte bedring i økonomien. Demonstrasjonene spredte seg samtidig til flere byer og universiteter i landet.
• 1. januar skrev president Donald Trump på sosiale medier at USA ville gripe inn dersom Iran drepte fredelige demonstranter. På dette tidspunktet hadde demonstrasjonene spredt seg til over 100 byer, ifølge den USA-baserte menneskerettsgruppen HRAI.
• 1. januar sa Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei at demonstrantene måtte settes på plass, og ga dermed sikkerhetsstyrkene grønt lys til mer maktbruk.
• 1. januar: På oppfordring fra tidligere kronprins Reza Pahlavi, sønnen av sjahen som ble avsatt under revolusjonen i 1979, gikk mengder av folk ut i gatene på kveldstid. Myndighetene svarte med å kutte internett og telefonforbindelse med omverdenen. IHR anslår at minst 45 ble drept og at over 2000 ble pågrepet.
• 1. januar sa en representant for de iranske myndighetene at 2000 personer ble drept i forbindelse med protestene. Donald Trump avblåste dermed alle møter med iranske myndigheter, og sa at «hjelpen er på vei». 14. januar truet det iranske regimet med gjengjeldelse dersom USA angriper. Protestene virket å ha avtatt.
• 1. januar registrerte iranske myndigheter minst 5000 drepte i Iran. Rundt 500 av dem skal tilhøre sikkerhetsstyrkene.
• 1. januar sa høytstående kilder i det iranske helsedepartementet til Time at tallet på drepte kan være langt høyere enn det offisielle tallet på 3117 som ble kunngjort av iranske myndigheter. De sa at opptil 30 000 demonstranter kan ha blitt drept 8. og 9. januar, da demonstrasjonene mot regimet i landet var på sitt mest intense.

Det store antallet levninger etter drepte skal ha overbelastet myndighetenes kapasitet til å håndtere dem:

- Ambulanser ble erstattet med vogntog, sa kildene til Time.

Kilder: NRK, The Independent, The Time, NTB.

- Fikk ikke gå ut

Til tross for ubehagelige opplevelser, mener Bahareh at situasjonen i utgangspunktet føltes relativt trygg.

I hverdagene måtte de imidlertid handle på dagtid og være hjemme før butikkene stengte rundt klokka 20-21.

Mange butikker var dessuten stengt døgnet rundt som en form for protest. Dette gjaldt blant annet i Karaj, hvor hun oppholdt seg mesteparten av tida. Hun reiste hit den 8. januar, og var der fram til 21. januar.

- Etter noen dager fikk vi beskjed om å ikke være ute etter klokka 21.00. Internett ble stengt ned, og det var ikke mulig å ringe internt i landet på kveldstid, fortsetter hun.

- Eneste måten

Bahareh sier at det å flykte fra et land ikke betyr at du slutter å elske menneskene der, eller at du mister tilknytningen til landet du kommer fra.

- Jeg har fire søsken og sju tantebarn som bor i Iran. Ingen av dem får besøksvisum til Norge, til tross for flere forsøk. For meg er dette den eneste reelle måten å se familien min på.

- Det er mange som stiller spørsmål ved hvorfor jeg hvorfor jeg reiser tilbake til et land jeg en gang måtte forlate. Svaret er grunnleggende menneskelig, fortsetter hun.

35-åringen sier hun er glad i familien sin - og i Iran - samtidig som hun er dypt takknemlig for Norge.

- Disse følelsene står ikke i motsetning til hverandre. Dette er ikke politikk, men personlige følelser knyttet til familie, savn og identitet.

Var bekymret

Oppi alt som har skjedd, var det samtalene Bahareh hadde med folk i Iran som gjorde mest inntrykk. Nesten alle hun snakket med var misfornøyde med økonomien og levekostnadene i landet, forteller hun.

- Mange tjener tilsvarende 1000-1500 kroner i måneden, mens de trenger rundt 3000 bare for å dekke husleie og mat. Noen står uten jobb og inntekt.

Samtidig satt 35-åringen med egne bekymringer rundt driften av Grand Bar, baren hun startet med eks-forloveden Per Sandberg (65), som hun nå driver alene i Halden.

- Heldigvis fikk jeg ringt direkte til Norge ved to anledninger. Jeg hadde gjort det meste klart før avreise, og min stedfortreder drev virksomheten på en svært god og ansvarlig måte.

- Måtte vente flere dager

Det mest frustrerende rundt hele situasjonen, var likevel hjemreisen, forteller Bahareh.

Flyet ble nemlig kansellert, og 35-åringen måtte oppholde seg på hotell ved flyplassen - og møte opp fysisk for å få ny plass.

- Det var stor kapasitetsmangel, og det var ikke nok seter til alle. Jeg måtte derfor vente flere dager før jeg fikk ny avgang - men heldigvis vi oss trygt hjem.

Bahareh sier hun er glad for at hun fikk sett familien i Iran. Hun understreker at uttalelsene hennes handler om familie og trygghet, og ikke politikk.

- Samtidig er jeg dypt bekymret. Risikoen for krig oppleves reell, og det er tungt å være trygg i Norge mens man frykter for familien sin.

Letnes sier at hun i dag elsker Norge mer enn mange som er født her. Hun understreker at hun - helt siden hun kom hit som 16 år gammel flyktning - har hatt et tydelig mål om å bidra.

- Norges verdier, trygghet og muligheter betyr enormt mye for meg. Det å bygge ut virksomheter, skape arbeidsplasser, betale skatt og å være en borger av Norge kan jeg være stolt av. Jeg har oppnådd flere av drømmene mine her!