Imponerer med debutalbum
Plus
Tyler Ballgame har laget et usedvanlig sterkt debutalbum som fortjener bÄde ros og oppmerksomhet.
Denne anmeldelsen er publisert i samarbeid med Popklikk.no
ALBUM
Tyler Ballgame
«For The First Time, Again»
Rough Trade Records Ltd
PÄ sitt debutalbum, «For The First Time, Again», har amerikanske Tyler Perry aka Tyler Ballgame alliert seg med Foxygens Jonathan Rado bÄde som produsent og musiker. Et meget smart trekk med tanke pÄ at Rado tidligere har produsert kremartister som Father John Misty, The Lemon Twigs, The Killers og Weyes Blood, artister som alle lager musikk litt i den samme gata som Ballgame.
Ballgames stÞrste musikalsk vÄpen er utvilsomt en stemme som kan tÞyes og bÞyes i alle retninger. Han klarer pÄ magisk vis Ä synge bÄde hÞyt og lavt pÄ en og samme tid. Tidvis med stort patos, andre ganger med fintfÞlende ro og kontroll. Noe som gjÞr at tankene flyr i retning av alt fra John Grant og Meat Loaf, til Harry Nilsson, Elvis og Roy Orbison.
Musikalsk henter Ballgame (og Rado) mye inspirasjon fra artister som befant seg pÄ den amerikanske vestkysten pÄ 60-og 70-tallet. MelodiÞs musikk der det er plass til elementer av bÄde pop, rock, folk og country, gjerne i en og samme lÄt. Men, fordi Ballgames vokal er sÄ til de grader tilstedevÊrende og sÊregen, oppleves «For The First Time, Again» ogsÄ som noe helt for seg selv, med sÄ mye innlevelse og patos at det nesten hÞres ut som en operette.
Plata Äpner med det nydelige og lett gyngende tittelsporet, der Ballgames silkemyke vokal for det meste kun akkompagneres av kassegitarer og trommer. En rolig og balladeaktig lÄt (som fÄr undertegnede til Ä tenke pÄ Van Morrison) der vokalen tilfÞres litt «grus» i refrenget. Deretter fÞlger «I Believe In Love», nok en rolig sang puttet inn i et nydelig arrangement og et treffsikkert refreng. Foruten akustiske gitarer, bass og trommer fylles det pÄ med piano og strykere/synth. I refrenget synger Ballgame med sÄ mye kraft og strukne stemmebÄnd at Roy Orbison ganske sikkert hadde nikket anerkjennende pÄ hodet.
PĂ„ pianoballaden, «Youâre Not My Baby Tonight», kliner Ballgame til med en vokalprestasjon fĂ„ gjĂžr etter ham, fĂžr han kaster seg inn i «Matter Of Taste», en (sĂžrstats)rocker der elgitarene virkelig kommer til sin rett. Han er i besittelse av sĂ„ mye sĂŠrpreg, sjarm og talent, bĂ„de som sanger og lĂ„tskriver, at det bare er Ă„ glede seg til fortsettelsen.
FÄ nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg pÄ her!