Herold

Donald Trump truer Iran med kraftige angrep. Det kan få dramatiske konsekvenser, advarer forskere.

USAs president har truet det iranske regimet med et «langt verre» angrep enn det forrige, om de ikke inngår en ny atomavtale med ham. Det iranske regimet har truet tilbake med «knusende respons» på et militært angrep.

Samtidig har det som betegnes som en amerikansk «armada» ankommet Midtøsten, der det skal avholdes en militærøvelse, ledet av hangarskipet USS «Abraham Lincoln».

Hvor stor er nå risikoen for en fullskala krig mellom USA og Iran?

Trekker fram to scenarioer

Hilde Henriksen Waage, historieprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet Prio, anser faren for et større amerikansk angrep på Iran som høyst reell.

- Dette er veldig skummelt, fordi når USA sender en sånn armada mot Persiabukta, mener de alvor, sier Waage til Dagbladet.

Hun ser nå for seg to mulige scenarioer:

• At USA bruker den militære trusselen til å presse fram en ny atomavtale.
• At USA faktisk vil gjennomføre et massivt angrep på det iranske regimets atomprogram.

- I begge tilfeller er målet regimeskifte, men i første omgang å få atomprogrammet avviklet eller under kontroll, sier Waage.

Sist Trump var president, trakk han USA fra en internasjonal atomavtale med Iran. Avtalen hadde forpliktet regimet til å trappe kraftig ned på anrikingen av uran og tillate omfattende inspeksjoner fra atomenergibyrået IAEA - mot oppheving av sanksjoner.

Det iranske regimet, som alltid har insistert på at atomprogrammet bare har sivile formål, svarte med å trappe opp anrikingen av uran, og inspeksjonene ble redusert til et minimum.

- Regimet forventet at de økonomiske sanksjonene skulle bli lettet i større omfang enn de ble. De følte at de fikk lite igjen for denne avtalen med Vesten, sier Waage.

Siden i fjor vår har Trump forsøkt å presse Iran til å inngå en ny avtale. Det ble innledet samtaler, før USA i juni angrep tre iranske atomanlegg.

- Mye kan gå feil

Like før årsskiftet brøt det ut massive protester mot prestestyret i Iran, som svarte med massedrap og -arrestasjoner av sivile demonstranter. Omverden har ennå ikke et fullstendig bilde av hva som har skjedd, ettersom regimet kuttet befolkningens tilgang til internett.

Offisielt hevdes det at 3117 personer ble drept under demonstrasjonene, men det reelle antallet anslås å kunne være nesten ti ganger høyere.

USAs finansminister Scott Bessent gikk langt i å påta USA æren for opprøret under Verdens økonomiske forum i Davos, på spørsmål om sanksjonene mot Iran virker.

«Presidenten ba oss legge maksimalt press på Iran, og det har virket. Fordi i desember kollapset økonomien deres. (...) Dette er årsaken til at folk tok til gatene», svarte Bessent.

- Presset som har oppstått mot det iranske regimet er en kombinasjon av vanstyre og amerikansk hybrid krigføring, sier seniorforsker emeritus ved Nupi, Sverre Lodgaard, til Dagbladet.

Hvis USA nå bomber nye mål forbundet med Irans atomprogram eller regime, tror han det vil kunne føre til at flere benytter anledningen til å gjøre mer for å bli kvitt prestestyret.

- Hvis USA har planer om å innsette et nytt styre, bør de ha en formening om hvem som skal overta og hvordan det skal skje. Foreløpig har vi ikke sett sprekkdannelser i regimet og Trump er ikke villig til å sette inn styrker på bakken, så mye kan gå feil. Iran er ikke noe nytt Venezuela, sier Lodgaard.

Den høye risikoen for feilsteg, mener han taler mot at USA gjør alvor av angrepstruslene.

- Det gjør også advarslene fra araberlandene, som frykter destabilisering av regionen, sier Lodgaard.

Qatar jobber aktivt for å avverge en krig mellom USA og Iran, og har sagt at deres luftrom og land ikke kan brukes til angrep på Iran. USA får heller ikke bruke territoriene til Saudi-Arabia, Kuwait eller Emiratene.

Skal være åpne for forhandlinger

Etter USAs angrep på iranske atomanlegg i fjor sommer, viste det iranske regimet at det har militære kapasiteter til å angripe Israel og amerikanske militærbaser i Midtøsten. Det har likevel lite å stille opp med i en fullskala-krig mot USA.

Historieprofessoren frykter hva som kan skje hvis USA bestemmer seg for å styrte regimet, og viser til erfaringer fra Irak, Afghanistan og Libya, der man ikke lyktes med å skape stabile samfunn i etterkant.

- De får ikke et regimeskifte, men et stort flyktningproblem, økonomisk krise og lidelse for den iranske befolkningen, sier Waage.

Torsdag signaliseres det at prestestyret skal være åpne for reelle forhandlinger med USA, men at de ikke tror det er dét Trump er ute etter.

- Det er i Irans interesse å forhandle, men da må man ha to parter som er villige til å gi og ta, selv om det blir skjevt, og det er høyst uklart om den viljen er til stede. Hvis det iranske regimet skal forhandle med overlegne amerikanske styrker klare til å angripe, er det et opplegg for diktat mer enn reell forhandling, sier Lodgaard.

Waage mener det ligger et læringspunkt i erfaringene fra den forrige atomavtalen med Iran.

- Trump kunne prøvd å få til en avtale som ville hatt gevinster for prestestyret, der de forplikter seg til deeskalering og kontroller mot tilstrekkelig store lettelser i sanksjonene til at befolkningen kan få det bedre. Han må også ha en gulrot - ikke bare pisk.